§ 4-3. Fullmakt til at en mottaker kan trekke penger fra kontoen din (direktebelastning)

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Betaleren kan gi en mottaker skriftlig fullmakt til gjentatte trekk fra kontoen.
Fullmakten må angi mottaker, konto, beløpsgrense og tidsrom, og inneholde betalerens samtykke.
Banken må kontrollere fullmakten før hver belastning.
Betaleren kan trekke tilbake eller endre fullmakten, og banken må stanse eller endre senest virkedagen etter meldingen.

Lovteksten ordrett

§ 4-3. Direktebelastningsfullmakt

(1) Betaleren kan gi en betalingsmottaker fullmakt til å iverksette en serie direktebelastninger på betalerens konto (direktebelastningsfullmakt).

(2) Fullmakten skal gis i et skriftlig dokument. Fullmakten skal klart og entydig angi

betalingsmottakeren
kontoen som kan belastes
beløpsgrensen for samlet belastning
tidspunktene eller tidsperioden som beløpsgrensen gjelder for
betalerens samtykke til de betalingstransaksjonene som skal gjennomføres i samsvar med bokstav a til d.

(3) Betaleren skal varsle sin betalingstjenesteyter skriftlig om direktebelastningsfullmakt etter første og annet ledd. Betalerens betalingstjenesteyter skal før hver direktebelastning kontrollere at skriftlig melding fra betaleren om fullmakten er mottatt, og at kontoen belastes i samsvar med fullmakten.

(4) Betaleren kan når som helst trekke tilbake samtykke til transaksjoner som ikke er iverksatt, eller gjøre andre endringer i fullmakten. Betaleren skal ved skriftlig melding eller på avtalt måte varsle sin betalingstjenesteyter om tilbakekallet eller endringene. Betalingstjenesteyteren skal sørge for at belastninger opphører eller endringene gjennomføres i samsvar med meldingen senest virkedagen etter at meldingen ble mottatt.

(5) Første til fjerde ledd gjelder bare så langt noe annet ikke følger av regler i forordning (EU) nr. 2018/389 om sterk kundeautentisering eller regler nevnt i § 1-11 første ledd bokstav b ved direktebelastninger i euro.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-3

Hva betyr dette?

Paragrafen lar betaleren gi en mottaker fullmakt til å trekke penger fra betalerens konto gjentatte ganger. Slike trekk kalles direktebelastninger, og fullmakten kalles en direktebelastningsfullmakt. Fullmakten må være skriftlig. Den må klart si hvem som er mottaker og hvilken konto som kan belastes. Den må også ha en beløpsgrense for hvor mye som samlet kan trekkes, og oppgi tidsrommet grensen gjelder for. Til slutt må den inneholde betalerens samtykke til trekkene.

Betaleren må selv melde fra skriftlig til sin egen bank om fullmakten. Banken har en kontrolloppgave: før hver direktebelastning skal den sjekke at meldingen om fullmakten er mottatt, og at belastningen holder seg innenfor det fullmakten tillater. En mottaker kan altså ikke trekke uten at banken først har fått vite om avtalen.

Betaleren kan når som helst trekke samtykket tilbake for transaksjoner som ennå ikke er satt i gang, eller endre andre deler av fullmakten. Endringen eller tilbakekallet meldes skriftlig eller på den måten som er avtalt. Banken skal sørge for at belastningene stanser, eller at endringene får virkning, senest virkedagen etter at meldingen kom. Eksempel: en betaler vil stanse trekkene til en mottaker, melder fra til banken, og banken må da sørge for at trekkene opphører senest virkedagen etter at den mottok beskjeden.

Femte ledd gjør unntak for EU-regler om sterk kundeautentisering (en ekstra, sikker identifisering av kunden) og for regler om euro-direktebelastninger. De siste er en del av norsk lov gjennom EØS-avtalen. Der slike regler går lenger, gjelder de foran første til fjerde ledd.

Paragrafen bygger på samtykkeregelen i § 4-2: En betaling er godkjent bare hvis betaleren har samtykket. Et fast betalingsoppdrag i § 4-4 skal angi den samme typen opplysninger. Bankens plikt til å gjennomføre godkjente oppdrag står i § 4-6, og adgangen til å kansellere et betalingsoppdrag står i § 4-7. Beløpsgrenser for betalingsinstrumenter, som er noe annet enn beløpsgrensen i fullmakten, står i § 4-9.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →