§ 4-1. Rett til betalingskonto og betalingstjenester

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-1. Retten til kontoavtaler og betalingstjenester

(1) Betalingstjenesteyteren kan ikke uten saklig grunn avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår.
(2) Når kunden er forbruker, kan det ikke settes som særskilt vilkår for avtale om betalingskonto at kunden samtidig må inngå avtale om andre ytelser. Har kunden flere betalingskontoer hos samme betalingstjenesteyter, er det tilstrekkelig at kunden gis adgang til å inngå avtale om én betalingskonto uten vilkår om å inngå avtale om andre ytelser.
(3) En betalingstjenesteyter kan avslå å yte tjenester utenfor EØS eller å inngå avtale med en kunde som ikke er bosatt eller registrert i EØS. Det samme gjelder dersom kunden eller betalingstjenesteyteren ikke oppfyller vilkår fastsatt i eller i medhold av hvitvaskingsloven for at tjenesten skal kunne ytes, og dersom det følger av lov eller regler gitt i medhold av lov at kunden skal avvises.
(4) Betalingstjenesteyteren kan kreve at kunden innhenter opplysninger om kunden selv som er nødvendige for å inngå avtale.
(5) Når kunden er forbruker, skal en forespørsel om betalingskonto avgjøres senest ti virkedager etter at betalingstjenesteyteren har mottatt nødvendige opplysninger fra kunden. For øvrig gjelder reglene § 3-53.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-1
Hva betyr dette?

Paragrafen gir kunder rett til å få betalingstjenester, og setter grenser for når banken kan si nei. Hovedregelen i første ledd er at betalingstjenesteyteren (bank eller lignende) ikke kan avslå uten saklig grunn, og at tjenestene skal ytes på vanlige vilkår. Er kunden forbruker, kan banken ikke gjøre det til vilkår for en betalingskonto at kunden også kjøper andre ytelser. Har kunden flere betalingskontoer i samme bank, holder det at én av dem er tilgjengelig uten slike koblinger.

Tredje ledd lister opp når banken kan avslå. Det gjelder tjenester utenfor EØS og kunder som verken er bosatt eller registrert i EØS. Det gjelder også når kunden eller banken ikke oppfyller kravene i hvitvaskingsloven, og når en lov eller regler gitt i medhold av lov krever at kunden avvises. Etter fjerde ledd kan banken be kunden innhente opplysninger om seg selv som er nødvendige for å inngå avtalen.

Femte ledd gir forbrukere en svarfrist: en forespørsel om betalingskonto skal avgjøres innen ti virkedager etter at banken har fått de opplysningene den trenger. Avslag og klager følger klagereglene i § 3-53. Der skal tjenesteyteren ha effektive rutiner for klagebehandling, svare skriftlig på klager, og sende et foreløpig svar hvis klagen ikke er besvart innen 15 virkedager. Avslår tjenesteyteren en forespørsel om en finansiell ytelse, skal kunden straks få skriftlig beskjed om avslaget og begrunnelsen, og opplysninger om klageadgang.

Bestemmelsen er første paragraf i kapitlet om kontoavtaler og betalingstjenester. Nabobestemmelsene handler om hva som skjer etter at avtalen er på plass: § 4-2 om samtykke til betalingstransaksjon, § 4-3 om direktebelastningsfullmakt, § 4-4 om fast betalingsoppdrag, og § 4-5 til § 4-7 om mottak, avvisning og kansellering av betalingsoppdrag. § 7-1 har overskriften Straff og viser også hit.

Eksempel: en forbruker ber en bank om en betalingskonto. Banken svarer at kontoen bare kan åpnes hvis forbrukeren også tegner en annen tjeneste. Det er ikke lov når det gjelder betalingskonto for forbruker. Banken må avgjøre forespørselen innen ti virkedager etter at den har fått nødvendige opplysninger.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak