§ 3-41. Angrerett ved finansavtaler

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Forbrukere har angrerett ved kreditt, kausjon, fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler.
Avtaler med betenkningstid etter § 3-40 har ikke angrerett.
Angreretten faller bort ved prissvingninger i finansmarkedet og ved fullt oppfylte avtaler etter forbrukerens ønske.
Oppgjøret følger §§ 3-43 til 3-45.

Lovteksten ordrett

§ 3-41. Angrerett

(1) En forbruker har angrerett ved inngåelse av kredittavtale etter kapittel 5 og kausjonsavtale etter kapittel 6. Dette gjelder likevel ikke avtaler som nevnt i § 3-40.

(2) En forbruker har angrerett ved inngåelse av enhver avtale om finansielle tjenester når avtalen inngås ved fjernsalg. Første punktum gjelder likevel ikke avtaler som nevnt i § 3-40. Første punktum gjelder heller ikke for

tjenester der prisen avhenger av svingninger i finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på, og som kan forekomme før utløpet av angrefristen
avtaler som fullt ut er oppfylt av forbrukeren og tjenesteyteren fordi forbrukeren uttrykkelig har bedt om oppfyllelse uten å bruke angreretten før oppfyllelsen.

(3) En forbruker har angrerett også ved inngåelse av enhver avtale om finansielle tjenester når avtalen inngås utenom tjenesteyterens faste forretningslokaler. Første punktum gjelder likevel ikke avtaler som nevnt i § 3-40.

(4) Ved bruk av angrerett etter første til tredje ledd faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring etter reglene i §§ 3-43 til 3-45.

(5) Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om angreretten, herunder om bruk av angrerettskjema og om at enkelte tjenester skal være unntatt fra angreretten i første til tredje ledd. I forskrift kan det også fastsettes nærmere regler om gjennomføring av angreretten som helt eller delvis kan fravike reglene i §§ 3-41 til 3-45.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 3-41

Hva betyr dette?

Angreretten gir forbrukeren mulighet til å gå fra en avtale etter at den er inngått. Paragrafen sier når den finnes. For det første gjelder den ved kredittavtaler og kausjonsavtaler, men ikke for avtaler som har betenkningstid etter § 3-40. For det andre gjelder den for alle typer finansielle tjenester som selges ved fjernsalg. For det tredje gjelder den for avtaler som inngås utenom tjenesteyterens faste forretningslokaler.

Ved fjernsalg gjelder to unntak. Angreretten gjelder ikke for tjenester der prisen styres av markedsbevegelser tjenesteyteren ikke har kontroll over, hvis utslagene kan komme før angrefristen løper ut. Den gjelder heller ikke for avtaler der begge parter allerede har gjort alt de skal, etter forbrukerens uttrykkelige ønske og før angreretten er brukt. Kongen kan i forskrift gi flere regler, blant annet om angrerettskjema og om tjenester som skal unntas.

Bruker forbrukeren angreretten, faller plikten til å oppfylle avtalen bort for begge parter. Er noe allerede levert eller betalt, skal det føres tilbake etter §§ 3-43 til 3-45. Ved kreditt betaler forbrukeren tilbake kredittbeløpet med påløpt rente innen 30 dager, jf. § 3-43. Ved fjernsalg kan forbrukeren bare bli krevd for tjenesten som faktisk er levert, jf. § 3-44. Ved avtaler utenom forretningslokaler skal tjenesteyteren tilbakebetale innen 14 dager, jf. § 3-45.

Fristen for å bruke angreretten står i § 3-42: 14 kalenderdager, og 30 for individuell pensjonstjeneste. Et eksempel med lovens roller: en forbruker inngår en avtale om en finansiell tjeneste ved fjernsalg og angrer. Forbrukeren gir tjenesteyteren melding innenfor fristen, og avtalen faller da bort for begge parter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →