§ 3-40. Betenkningstid for boliglån og boligkausjon

Paragrafen gir forbrukere som søker boliglån en pause før de må bestemme seg. Kredittyteren (banken eller annen långiver) må stå ved tilbudet i en uke. Uken telles fra dagen etter at forbrukeren fikk tilbudet. Tanken er at forbrukeren skal få tid til å vurdere tilbudet og sammenligne det med andre. Regelen binder långiveren, ikke forbrukeren.

Samme ventetid gjelder når en forbruker går god for en annens gjeld (kausjon) som sikkerhet for et boliglån. Den gjelder også boligkausjon der kausjonsansvaret er dekket av pant eller lignende sikkerhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om betenkningstid for disse tjenestene. Et eksempel med lovens roller: en kredittyter sender et tilbud om boliglån til en forbruker. Så lenge uken varer, kan ikke kredittyteren trekke tilbudet tilbake.

Lovens definisjoner i § 1-7 forklarer begrepene. Et boliglån er en kredittavtale sikret med pant i eiendom som brukes til bolig, eller som hovedsakelig ikke brukes til næring. Lån til å kjøpe eller beholde tomter og bygninger regnes også med. En kausjon er en betinget forpliktelse overfor kredittyteren i tilknytning til en kredittavtale som en annen har inngått. Kredittyter er en tjenesteyter som tilbyr tjenester omfattet av kapittel 5 og 6.

Betenkningstiden henger sammen med angreretten. Etter § 3-41 gjelder ikke angrerett for avtaler som omfattes av denne paragrafen. Det er altså tilbudsperioden som beskytter forbrukeren her, ikke en frist etter at avtalen er inngått. For andre avtaler er angrefristen etter § 3-42 på 14 kalenderdager. Kausjonister har dessuten krav på opplysninger om risikoen ved kausjonsansvar, jf. § 3-36.