§ 3-42. Slik bruker du angreretten: frist og melding

Paragrafen forklarer hvordan forbrukeren bruker angreretten og hvor lang tid som er til rådighet. Forbrukeren må gi tjenesteyteren melding innen 14 kalenderdager. For avtaler om individuell pensjonstjeneste er fristen lengre, 30 kalenderdager. Paragrafen sier ikke noe om formen på meldingen.

Fristen begynner å løpe den dagen avtalen inngås. Har forbrukeren ikke fått avtalevilkårene og opplysningene som skal gis etter § 3-22, og avtalen er inngått før det, starter fristen først den dagen forbrukeren får dem. Tjenesteyteren kan altså ikke sette fristen i gang uten å ha gitt informasjonen. Etter § 3-22 skal informasjonen som utgangspunkt gis i god tid før avtalen. Kjøper kunden over fjernkommunikasjon på eget initiativ, kan den gis rett etter at avtalen er inngått.

Det er nok at meldingen er sendt før fristen går ut. Forbrukeren taper altså ikke retten fordi meldingen kommer fram etter siste dag. Et eksempel med lovens roller: en forbruker sender melding til tjenesteyteren siste dag av fristen. Angreretten er da brukt i tide, selv om tjenesteyteren mottar meldingen dagen etter.

Paragrafen hører sammen med de øvrige reglene om angrerett. Selve retten og når den gjelder, står i § 3-41. Oppgjøret er regulert i § 3-43 for kredittavtaler, i § 3-44 for fjernsalg og i § 3-45 for avtaler utenom faste forretningslokaler. Ved boliglån gir § 3-40 betenkningstid, og angrerett etter § 3-41 gjelder ikke for slike avtaler.