Ekteskapsloven

§ 73 — Kan du kreve betalt for å ha økt verdien på partnerens særeie?

Har du brukt årevis på å pusse opp hytta som er konas særeie, eller vært hjemme med barna slik at hun kunne bygge opp firmaet sitt? Du kan kreve kompensasjon.

Kort svar

Hvis du har hjulpet til med å øke verdien av ektefellens særeie i betydelig grad (ved å jobbe på huset, betale regninger, eller passe barna slik at partneren kunne jobbe ekstra), har du krav på kompensasjon (vederlag) ved en skilsmisse.

Paragraftekst

*[Lovteksten er her omformulert for å unngå direkte sitat]* Dersom den ene ektefellen i vesentlig grad har bidratt til å øke verdien av den andre ektefellens særeie, kan han eller hun bli tilkjent et økonomisk vederlag. Dette bidraget kan bestå av direkte pengestøtte til familiens underhold, fysisk arbeid, eller andre måter som har hjulpet ektefellen med å bygge opp særeie-verdiene sine.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 73 er laget for å hindre at særeie blir en felle som utnytter den ene parten.

Se for deg at mannen din eier en stor enebolig som er 100 prosent hans særeie gjennom en ektepakt. Han jobber overtid hver dag for å tjene penger til å bygge på huset og betale ned lånet sitt. For at dette skal gå rundt, jobber du bare 50 prosent. Du tar deg av alle barna, rydder, og betaler for all maten i huset.

Når dere skilles etter 15 år, tar mannen huset sitt og all verdistigningen, mens du står igjen med null i egenkapital og en lav pensjon fordi du jobbet deltid. Ekteskapsloven sier at dette er urettferdig. Din innsats hjemme gjorde det direkte mulig for ham å øke verdien på sitt eget særeie.

Derfor gir loven deg rett til å kreve penger av ham (et vederlag). Han må betale deg en sum penger som tilsvarer den innsatsen du har lagt ned i hans formue.

Dette gjelder også fysisk arbeid. Hvis konas hytte er særeie, og du som snekker bruker tre sommerferier på å bygge et nytt anneks og bytte tak, har du lagt verdier rett inn i hennes lomme. Da skal du ha betalt for innsatsen når dere skilles.

Eksempel

Eksempel · Snekkeren og særeiehytta

Anne eier en hytte på fjellet. Hytta er Annes særeie fra en arv. Ektemannen Tom er tømrer. Over en periode på fem år bruker Tom hundrevis av timer på å totalrenovere hytta innvendig, uten å ta seg betalt. Verdien på hytta øker med én million kroner på grunn av Toms arbeid. Paret skilles. Anne mener hun kan ta hytta og gå, siden den er særeie. Tom krever vederlag etter § 73. Retten gir Tom medhold: Han har gjennom fysisk arbeid i vesentlig grad økt verdien av hennes særeie. Anne må betale Tom 400 000 kroner i kompensasjon for at hun skal få beholde hytta.

Vanlige feil

Å tro at vanlig husvask en gang i uken gir deg krav på en million (innsatsen må ha i *vesentlig grad* medvirket til økt verdi, det kreves mer enn småtteri).
Å kreve kompensasjon for at boligprisene generelt har gått opp (du får bare penger for den verdistigningen som skyldes *din* direkte innsats).
Å tro at særeie betyr at man er 100 prosent immun mot krav fra eksen uansett.

Hva bør du gjøre?

Har du bidratt tungt til eksens særeie? Da er bevis alt. Det er du som må bevise i skilsmisseoppgjøret at din innsats økte verdien. Ta vare på kvitteringer hvis du kjøper materialer til hans hus. Skriv timer hvis du bygger på hytta hennes. Kan du bevise at du betalte all mat og strøm mens han betalte ned sitt private lån, står du mye sterkere i kravet om vederlag.

Dumme spørsmål

Hva om han eier en bedrift som særeie, og jeg jobber gratis for ham der?

Da gjelder nøyaktig det samme. Hvis du fører regnskapet til mannens særeie-bedrift gratis på kveldene, slik at firmaet sparer store utgifter og øker overskuddet, har du bidratt med verdifullt arbeid. Da kan du kreve kompensasjon når ekteskapet tar slutt.

Får jeg betalt timepris som en vanlig håndverker?

Nei. Et vederlagskrav er en skjønnsmessig (omtrentlig) sum som dommeren eller advokatene regner ut. Du får ikke nøyaktig 800 kroner timen. Summen settes ut ifra hvor rimelig det er, hvor mye verdien faktisk økte, og hvor lenge dere var gift.