Kan vi oppheve særeie som foreldrene mine bestemte i gavebrevet?
Nei, som hovedregel kan ikke du og ektefellen din oppheve særeievilkåret foreldrene dine satte i gavebrevet, bare ved å skrive en ny ektepakt dere imellom. Oppheve særeie fra giver er noe annet enn å endre et særeie dere selv har avtalt, fordi det er giveren som har bestemt vilkåret, og en ektepakt kan ikke ensidig sette til side en betingelse en tredjeperson har knyttet til sin egen gave. Det som derimot kan la seg gjøre, er at giveren selv endrer vilkåret eller gir sitt samtykke til at gaven likevel skal inngå i felleseiet. Uten det står vilkåret ved lag uansett hva dere blir enige om.
Ragnar fikk 400 000 kroner i kontantgave fra foreldrene sine til boligkjøp, med et gavebrev som uttrykkelig sa at pengene skulle være Ragnars særeie i ekteskapet han da nettopp hadde inngått. Ragnar og kona ønsket i stedet full felleseie mellom seg, og lurte på om de bare kunne skrive en ektepakt som satte gavebrevets vilkår til side.
Oppheve særeie fra giver: hvorfor dere ikke bare kan skrive en ny ektepakt
Reglene om særeie i ekteskapsloven kapittel 9 skiller mellom to typer særeie: det ektefellene selv avtaler i en ektepakt, som de fritt kan endre eller oppheve senere ved en ny ektepakt, og det en giver eller testator har bestemt som vilkår for en gave eller arv. Den andre typen er ikke ektefellenes å endre, fordi vilkåret aldri var deres avtale i utgangspunktet. Skriver Ragnar og kona en ektepakt om at pengene fra foreldrene likevel skal være felleseie, endrer ikke det gavebrevets vilkår overfor foreldrene eller overfor loven, det regulerer bare forholdet mellom Ragnar og kona og løser ikke selve spørsmålet om hva gaven rettslig sett er.
Det giveren kan gjøre mens hun lever
Foreldrene til Ragnar kan derimot selv velge å endre vilkåret, for eksempel ved å skrive et nytt gavebrev eller en skriftlig erklæring om at den opprinnelige gaven likevel skal kunne inngå i felleseiet mellom Ragnar og kona. Det er giverens eget vilkår, og giveren rår som utgangspunkt over det så lenge hun lever og har den nødvendige forståelsen til å ta en slik beslutning. Er foreldrene enige i at særeievilkåret ikke lenger er nødvendig, for eksempel fordi forholdet mellom Ragnar og kona har vart lenge og er stabilt, er en slik skriftlig endring den ryddigste veien videre.
Hva som skjer hvis giveren er død, eller ikke vil endre vilkåret
Er giveren død, eller ønsker hun rett og slett ikke å endre vilkåret, står gavebrevet ved lag, og Ragnars 400 000 kroner forblir hans særeie uansett hva han og kona måtte ønske seg av felleseie. Det eneste alternativet da er å behandle pengene som om de var likedelt i praksis, for eksempel ved at Ragnar frivillig bruker deler av dem til felles formål, men det er noe annet enn at pengene rettslig sett slutter å være særeie. Bruker han pengene til noe felles, som nedbetaling på et felles lån, oppstår i stedet et vederlagskrav for Ragnar ved et senere skifte etter ekteskapsloven § 73, ikke en opphevelse av selve særeiestatusen.
Hvorfor «vi lever som om det er felleseie uansett» er en dårlig løsning
Mange par i Ragnars situasjon konkluderer med at de rett og slett kan se bort fra klausulen i det daglige, og behandle alt som felles uansett hva gavebrevet sier. Det fungerer fint helt til noen av dere dør eller dere skal skilles, for da er det ikke den daglige praksisen som teller, men hva som faktisk er dokumentert. Har Ragnar i mellomtiden blandet pengene inn i felles økonomi uten å holde styr på det, kan han ende opp i verste fall: pengene er verken tydelig nok dokumentert som særeie til å kreves tilbake fullt ut, og heller ikke formelt omgjort til felleseie slik han og kona egentlig ønsket. Det tryggeste er derfor enten å holde pengene atskilt og la klausulen gjelde fullt ut, eller faktisk få giverens samtykke til å endre den, ikke en uformell mellomting ingen har skrevet ned.
Hva dere bør gjøre, og når det er verdt å spørre en advokat
Ønsker dere begge felleseie fullt ut, er første steg å spørre giveren direkte om hun er villig til å endre vilkåret skriftlig, mens hun fortsatt kan gjøre det selv. Er hun usikker på hvordan en slik endring bør formuleres for at den skal holde, er dette noe en advokat kan sette opp riktig for en overkommelig kostnad, typisk et par timer til mellom 3 000 og 5 000 kroner timen. Er giveren død eller uvillig, og beløpet er stort, kan det uansett være verdt å få en advokat til å vurdere om noe av pengene faktisk allerede er blandet inn i felles økonomi på en måte som gir grunnlag for et vederlagskrav, i stedet for å anta at hele beløpet er tapt for felleseiet. Ta samtalen med giveren mens forholdet mellom henne og svigerbarnet fortsatt er godt, for en slik endring blir langt vanskeligere å be om etter at en konflikt allerede har oppstått, se også hva som kan avtales i en ektepakt.
Kort oppsummert
- Oppheve særeie fra giver er som hovedregel ikke mulig gjennom en ektepakt ektefellene skriver seg imellom.
- Giveren kan selv endre eller trekke tilbake vilkåret skriftlig mens hun lever og forstår hva hun gjør.
- Er giveren død eller uvillig til å endre vilkåret, forblir gaven særeie uansett hva ektefellene ønsker.
- Brukes særeiepengene til noe felles likevel, kan det gi grunnlag for et vederlagskrav ved et senere skifte.