Ekteskapsloven

§ 74 — Rett til å overta hus og møbler som er eksens særeie

Du kan få rett til å kreve å bo i familiens hus etter en skilsmisse, til og med når huset er tinglyst som 100 prosent særeie for ektefellen din.

Kort svar

Selv om huset og møblene deres er ektemakens fulle særeie, kan du kreve å få ta over huset (kjøpe det til markedspris), eller få lov til å leie det i en periode (bruksrett). Terskelen er høyere enn ved vanlige hus: Du må ha "sterke grunner", som for eksempel spesielle omsorgsbehov for barna.

Paragraftekst

*[Lovteksten er her omformulert for å unngå direkte sitat]* Hvis det finnes sterke grunner for det, kan en ektefelle få lov til å kjøpe ut ("løse ut") familiens felles bolig og innbo, selv i tilfeller hvor dette er den andre ektefellens særeie. Reglene om hvordan dette skjer og prissettes (fra § 69 og § 70) gjelder på samme måte her. Hvis det finnes særlige grunner, kan en ektefelle også tildeles en bruksrett (leierett) til en bolig som er den andres særeie. Betingelsene for bruksrett og markedsleie i § 68 gjelder tilsvarende.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragrafene 67 og 68 lar deg overta familiens hjem hvis du for eksempel skal ha hovedomsorgen for barna og dere hadde "felleseie".

Men hva hvis ektemannen din var smart før bryllupet og opprettet en ektepakt der villaen ble hundre prosent hans særeie? Da er villaen beskyttet mot deg.

Paragraf 74 er et nødhull i særeie-muren. Hvis behovet ditt for å bli boende er ekstremt stort, for eksempel fordi du har tre små fellesbarn som vil lide av å flytte fra nabolaget, og du ikke har noen sjanse til å finne en ny bolig i nærheten, kan domstolen gripe inn.

For å få kjøpe huset hans med tvang, må du ha "sterke grunner". Dette er et mye strengere krav enn i vanlige ekteskap (hvor det bare kreves "særlige grunner"). Det skal mye til for å tvinge noen til å selge sitt eget særeie. Det er mest aktuelt ved uførhet, eller der mannen uansett har god råd til å kjøpe seg noe nytt. Og igjen: Du får det ikke gratis, du må ut med kontanter til full markedspris for å kjøpe ham ut.

For å få leie huset (bruksrett) over en kortere periode etter skilsmissen, er kravet lavere ("særlige grunner"). Dommeren kan la deg og barna bo der mot at du betaler ham vanlig markedsleie hver måned, helt til dere har funnet noe nytt. Da får han ha særeiet sitt i fred, men han får ikke kaste dere ut på gaten i morgen.

Eksempel

Eksempel · Ingrids rullestol

Ingrid og Peder bor i en enebolig som er Peders særeie. Ingrid havner i en ulykke og blir avhengig av rullestol. Kommunen bruker én million kroner på å rullestoltilpasse Peders hus med heis og ramper for Ingrids skyld. Peder og Ingrid skiller seg. Peder mener han kan ta huset fordi det er særeie, og be Ingrid flytte på hybel. Siden huset er spesialtilpasset for Ingrids handicap, har hun en "sterk grunn" til å overta det. Ingrid har forsikringspenger og tilbyr seg å kjøpe ut Peder. Peder nekter, men domstolen bruker § 74 til å tvinge gjennom at Ingrid får kjøpe ut sitt eget tilpassede hjem til takst.

Vanlige feil

Å tro at "særeie" betyr at man kan kaste ut partneren med to dagers varsel når man skiller seg (hjemmet er nesten alltid fredet i en overgangsfase)
Å kreve å overta særeiehuset uten å sjekke om man har råd til boliglånet i banken (vinner du huset, må du betale for det innen kort tid).

Hva bør du gjøre?

Har du fått beskjed om at ekteskapet er over og du bor i et særeiehus du ikke vil flytte fra? Sjekk umiddelbart om huset kom fra arv (hvis det er arvet fra eksens slekt, får du det nesten aldri, på grunn av slektsunntaket). Er det et vanlig hus eksen kjøpte på det åpne markedet, kontakt advokat og be dem reise et krav om overtakelse eller bruksrett etter § 74, og begrunn sterkt hvorfor du og barna må bli boende akkurat der.