Ekteskapsloven
§ 55 — Ektepakten må tinglyses for å være trygg
Selv om ektepakten er signert med to vitner, er den ikke trygg mot banken og kreditorer før den er registrert hos staten. Dette kalles tinglysing.
Kort svar
For at avtalen deres om særeie eller gaver skal være gyldig overfor personer og banker dere skylder penger, må ektepakten sendes inn til Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Gjelder avtalen overføring av et hus eller en hytte, må den i tillegg tinglyses hos Kartverket.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 54 beskrev hvordan dere rent praktisk signerer dokumentet. Men en signert ektepakt som bare ligger hjemme i en skuff, er en intern hemmelighet. Den gjelder mellom deg og partneren din, men verden utenfor vet ingenting om den.
Det betyr at hvis mannen din går personlig konkurs, vil namsmannen tro at dere eier alt sammen, siden dere er gift. For å sikre at namsmannen ikke selger bilen din for å betale mannens gjeld, krever loven "rettsvern". Rettsvern betyr juridisk beskyttelse mot utenforstående. Dette får du ved å sende originalen av ektepakten til statens sentrale arkiv: Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Da blir avtalen offentlig. Kreditorene kan da sjekke registeret og se at "aha, bilen er hennes særeie".
Loven har et ekstra krav i andre avsnitt. Hvis ektepakten deres inneholder en gave hvor du får halvparten av familiens hus, holder det ikke bare med Brønnøysund. Hvem som eier hus i Norge, styres av et helt eget system som heter Kartverket (grunnboken). Da må ektepakten sendes dit i tillegg for å flytte selve skjøtet.
Hva skjer hvis vi glemmer å tinglyse?
Hvis dere bare legger ektepakten i safen hjemme, er avtalen fortsatt gyldig dere to i mellom hvis dere en dag skal skilles. Men den gir null beskyttelse hvis inkassobyrået eller konkursboet dukker opp på døren. Hvis mannen din har gitt deg hytta som særeie uten tinglysing, og deretter går konkurs, vil staten ignorere ektepakten og ta hytta. For å være trygg, må den tinglyses.
Eksempel
Eksempel · Kari og gjelden
Kari og Ola oppretter en ektepakt. Ola tjener godt og ønsker å sikre Kari økonomisk. I ektepakten gir han henne familiens felles sparekonto på 500 000 kroner som hennes særeie. De signerer foran to vitner, men glemmer å sende den i posten til Brønnøysundregistrene. Ett år senere får Ola et enormt skattekrav han ikke kan betale. Skatteetaten krever utlegg i bankkontoene. Kari viser frem ektepakten, men Skatteetaten peker på § 55. Siden den ikke var tinglyst, hadde den ikke rettsvern. Skatteetaten tar dermed pengene for å dekke Olas gjeld.
Vanlige feil
- Å tro at ektepakten automatisk blir registrert bare fordi en advokat hjalp til med å skrive den (det må aktivt sendes inn)
- Å sende ektepakten til Brønnøysundregistrene, men glemme å sende skjøtet til Kartverket når avtalen handlet om å gi bort et hus
- Å tro at banken vet om særeiet deres uten at dere viser dem tinglysingsbeviset
Hva bør du gjøre?
Når dere har signert ektepakten (skjema Q-0165) foran vitnene, legger du originalen i en konvolutt og sender den som rekommandert brev til Ektepaktregisteret i Brønnøysund. De vil stemple den, registrere den i databasene sine, og sende deg en offisiell bekreftelse tilbake. Dette koster et lite gebyr. Oppbevar bekreftelsen på et trygt sted.
Dumme spørsmål
Koster det penger å tinglyse en ektepakt?
Ja. Staten tar et gebyr (et tinglysingsgebyr) for å registrere ektepakten. Prisen er fastsatt av staten, ofte rundt 1 500 til 2 000 kroner. Hvis det gjelder fast eiendom, kan det tilkomme gebyr hos Kartverket i tillegg.
Hvem kan se hva som står i ektepakten vår når den er tinglyst?
Alle. Når dokumentet er tinglyst i Ektepaktregisteret, blir innholdet offentlig informasjon. Enhver bank, journalist eller nysgjerrig nabo kan søke det opp og se hvordan dere har fordelt økonomien deres. Dette er selve prisen dere betaler for å få beskyttelse mot kreditorer.