Testament og ektepakt sammen: slik henger de sammen

Hva ektepakten gjør, og hva testamentet gjør

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller om formuen deres. Etter ekteskapsloven § 42 kan de avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). De kan også avtale at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde, og at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie.

Ektepakten styrer altså hva som skal deles når ekteskapet opphører, ved skilsmisse eller dødsfall. Testamentet gjelder noe annet: hvem som skal ha det som er igjen etter deg.

Det betyr at en ektepakt aldri fungerer som et testament. Skriver dere ektepakt og tenker at dermed er arven ordnet, har dere bare ordnet halve saken.

Slik virker det når en av dere dør

Har dere felleseie, deles felleseiet likt når en av dere dør. Den lengstlevende beholder sin halvdel som eget, og den andre halvdelen er dødsboet.

Har den avdøde særeie, deles det ikke. Hele særeiet inngår i dødsboet, og det fordeles etter arveloven og testamentet. Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er barn, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (arveloven § 8), og halvparten når det ikke er barn men slektsarvinger (arveloven § 9).

Særeie betyr at den lengstlevende ikke får halvparten av den avdødes verdier først, slik hun ville fått med felleseie. Hun får bare arven, og beholder i tillegg sitt eget særeie. Det kan bli mindre enn hun hadde regnet med.

Hvor testament og ektepakt kan trekke i hver sin retning

Uskifte er det vanligste stedet. Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med felleseiet. For å sitte i uskifte med særeie kreves ektepakt etter ekteskapsloven § 43, bestemmelse fra en giver eller testator, eller at arvingene samtykker (arveloven § 14). Ektefellens uskifterett kan begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet (arveloven § 17).

En giver eller arvelater kan også bestemme at en arv eller gave skal være særeie hos mottakeren, og for arv må det stå i testament (ekteskapsloven § 48). Her er testamentet selv en slags ektepakt for mottakeren.

Til slutt: pliktdelen til barna står uansett. Testamentet kan ikke gi bort mer enn den fritt disponible delen, og ektepakten kan ikke endre det.

Formkrav og registrering

Dokumentene har ulike formkrav. En ektepakt må være skriftlig, og begge ektefellene må underskrive samtidig i nærvær av to vitner som begge godtar, og som er til stede sammen (ekteskapsloven § 54). Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. Et testament krever skriftlig dokument, testators underskrift og to vitner som bevitner underskriften (arveloven § 42).

For at ektepakten skal få rettsvern mot kreditorene, må den tinglyses i Ektepaktregisteret (ekteskapsloven § 55). En ektepakt som oppfyller kravene, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. Et testament trenger ingen registrering, men kan leveres til tingretten for oppbevaring.

En ektepakt kan senere endres eller oppheves ved ny ektepakt (ekteskapsloven § 46). Et testament kan du endre når du vil.

Gå gjennom begge samtidig

Ta frem begge dokumentene når noe i livet endrer seg: nytt ekteskap, barn, arv eller salg av bolig. Spør deg selv hva som skjer med hver eiendel hvis du dør først, og hva som skjer hvis ektefellen gjør det. Sjekk at ektepakten ikke gir ektefellen mindre enn du tror, og at testamentet ikke fordeler noe som etter ektepakten tilhører ektefellen.

Kort oppsummert

• Ektepakten avgjør hva som er felleseie og særeie. Testamentet avgjør hvem som arver det som er igjen.
• Særeie deles ikke ved dødsfall, så hele særeiet blir dødsbo som fordeles som arv.
• Ektepakten fungerer ikke som testament, og testamentet kan ikke endre barnas pliktdel.
• Ektepakt og testament har ulike formkrav, og ektepakten bør tinglyses i Ektepaktregisteret.
• Gå gjennom begge dokumentene sammen når familien eller formuen endrer seg.