Gjelder samboeravtalen fortsatt når vi gifter oss?
Samboeravtalen er skrevet for samboerskapet, og når dere gifter dere er det ekteskapsloven som styrer hvordan formuen deles. Uten ektepakt blir formuen felleseie og deles som hovedregel likt ved skilsmisse. Vil dere ha særeie, må dere skrive en ektepakt med to vitner. En samboeravtale gir ikke særeie slik en ektepakt gjør, men den er et godt bevis på hva hver av dere eide da dere giftet dere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer med samboeravtalen når dere gifter dere
En samboeravtale regulerer hvem som eier hva og hvordan dere gjør opp hvis samboerskapet tar slutt. Så snart dere er gift, har dere et nytt rettslig grunnlag. Ekteskapsloven har egne regler om formue, og de gjelder uten at dere må bestemme noe. Ønsker dere en annen ordning enn lovens, må dere avtale den på de måtene ekteskapsloven selv åpner for.
Det betyr ikke at samboeravtalen blir verdiløs. Avtalen viser hva dere eide hver for dere og hvem som skjøt inn hvor mye i for eksempel bolig, bil og sparekonto. Den opplysningen kan komme til nytte senere.
Felleseie er utgangspunktet i ekteskapet
Ekteskapsloven § 58 sier at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at gjeld er trukket fra. Dette kalles felleseie. Det gjelder uavhengig av hvem som står på skjøtet eller kontoen, og uavhengig av hva samboeravtalen sa om eierandeler.
Felleseie er hovedregelen, og vil dere ha særeie, må dere inngå ektepakt (skriftlig, med to vitner); en samboeravtale er ikke nok. Det er altså ikke samboeravtalen som setter felleseiet til side, men en ektepakt.
Særeie krever ektepakt, ikke samboeravtale
Ektefeller kan avtale særeie, altså at formuen helt eller delvis er unntatt fra deling. Det må gjøres i en ektepakt. Dere kan skrive ektepakten før bryllupet, med sikte på ekteskapet, og den får virkning når dere gifter dere.
Kravene til formen står i ekteskapsloven § 54. Ektepakten må være skriftlig, og begge må underskrive i nærvær av to vitner som er myndige og som vet at det er en ektepakt. En samboeravtale uten vitner oppfyller ikke disse kravene. Det spiller ingen rolle om samboeravtalen sier at dere vil ha særeie, for formkravene må være oppfylt.
For at ektepakten skal få rettsvern mot kreditorene til dere, må den tinglyses i Ektepaktregisteret. Det følger av ekteskapsloven § 55. Ektepakten er bindende mellom dere også uten tinglysing, men en bank eller andre som dere skylder penger, kan se bort fra den.
Skjevdeling: det du eide før ekteskapet kan holdes utenfor
Også uten ektepakt kan en ektefelle kreve at visse verdier holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Det kalles skjevdeling. Etter ekteskapsloven § 59 gjelder det verdier som klart kan føres tilbake til midler du hadde da ekteskapet ble inngått, eller som du senere har fått som arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Her har samboeravtalen verdi. Du må kunne vise hva du hadde og at verdien fremdeles finnes. En signert avtale som sier at du skjøt inn 1 200 000 kroner i leiligheten, er et bevis med dato som står seg bedre enn en muntlig påstand. Skjevdelingskravet er likevel ikke automatisk. Det må fremmes, og du må kunne dokumentere beløpet.
Mia og Kasper
Mia og Kasper kjøpte en leilighet for 3 000 000 kroner som samboere. Mia skjøt inn 1 200 000 kroner i egenkapital, Kasper 300 000, og resten var et lån på 1 500 000. I samboeravtalen stod det at Mia eide 80 prosent og Kasper 20 prosent.
To år senere giftet de seg uten å skrive ektepakt. Etter fem års ekteskap ble de skilt. Fordi de hadde felleseie, ble formuen delt etter ekteskapsloven. Samboeravtalens 80/20 styrte ikke delingen. Mia kunne derimot kreve skjevdeling for den delen av leilighetens verdi som klart kunne føres tilbake til pengene hun hadde da de giftet seg. Samboeravtalen og bankutskriftene viste hvor mye det var.
Hadde de skrevet en ektepakt med særeie for leiligheten før bryllupet, ville utgangspunktet vært et helt annet, og eierandelene fra samboeravtalen kunne vært ført videre i ektepakten.
Mange tenker at dato for ekteskapet bare er en formalitet. For formuen er den det som teller: det er formuen på det tidspunktet, og hva som senere kommer inn som arv eller gave, som kan skjevdeles. Det som dere tjener og sparer sammen etter vielsen, blir felleseie hvis dere ikke har ektepakt. Samboertiden før vielsen teller ikke som ekteskapstid i seg selv, og den gir ikke noe ekstra krav ved deling.
Slik gjør dere det før bryllupet
Gå gjennom samboeravtalen og avgjør hva som skal gjelde etter vielsen. Ønsker dere felleseie, trenger dere ikke gjøre noe, men dere bør ta vare på samboeravtalen og bankdokumentasjonen. Ønsker dere særeie for hele formuen eller for bestemte eiendeler, skriver dere en ektepakt med vitner og tinglyser den. Mer om forholdet mellom de to avtalene finner du i forskjellen på ektepakt og samboeravtale.
Er dere i tvil om hva som står i samboeravtalen, les den på nytt. Punkter om hva som skjer ved samlivsbrudd passer ikke på et ekteskap, og andre punkter, som hvem som betaler hva i hverdagen, kan dere velge å fortsette med.
Kort oppsummert
- Samboeravtalen er laget for samboerskapet. Etter vielsen styrer ekteskapsloven formuen deres.
- Uten ektepakt er utgangspunktet felleseie, og formuen deles likt ved skilsmisse.
- Særeie må avtales i en skriftlig ektepakt med to vitner, og den må tinglyses for å gjelde overfor kreditorer.
- Samboeravtalen gir ikke særeie slik ektepakten gjør, men den dokumenterer hva dere eide da dere giftet dere.
- Det du eide før ekteskapet kan holdes utenfor delingen gjennom skjevdeling, hvis du kan dokumentere det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.