Ekteskapsloven
§ 56 — Når gjelder reglene for oppgjør og deling?
Denne paragrafen forteller ganske enkelt at når ekteskapet deres bryter sammen, er det lovens regler i de neste paragrafene som bestemmer hvem som får hva.
Kort svar
Kapittel 12 i ekteskapsloven er statens "kalkulator". Paragraf 56 fungerer som en innledning, og sier at når dere er i en situasjon hvor ting skal deles (for eksempel ved skilsmisse), er det disse reglene dere må bruke, med mindre dere har avtalt særeie i en ektepakt fra før.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragrafen er en døråpner. Når ekteskapet er over, oppstår det et umiddelbart behov for å dele biler, bankkontoer, hus og gjeld. Prosessen med å rydde opp i økonomien kalles et "skifte".
Loven sier her at dere skal bruke "likedelingsprinsippet" som beskrives i paragrafene som følger. Men den har et veldig viktig unntak. Reglene brukes bare hvis "ikke noe annet følger av avtale".
Har dere opprettet en ektepakt med fullstendig særeie, har dere allerede bestemt hvordan delingen skal skje (du beholder ditt, jeg beholder mitt). Da har ekteskapslovens standard-kalkulator ingenting den skulle ha sagt.
Det samme gjelder hvis foreldrene dine ga deg en leilighet i gave og skrev at gaven skulle være ditt særeie (slik vi så i § 48). Da viker lovens hovedregel om deling for foreldrenes bestemmelse.
For de aller fleste ekteskap, som inngås uten advokater og avtaler, er det kapittel 12 som utgjør fasiten for bruddet.
Eksempel
Vanlige feil
Hva bør du gjøre?
Dumme spørsmål
Må vi følge lovens matte, eller kan vi bare bli enige om en annen fordeling i stua?
Dere har avtalefrihet ved et brudd (se § 65 senere). Dere kan fint sitte i sofaen med en kaffekopp og bestemme at mannen får huset og kona får bilen, selv om dette ikke er en matematisk lik deling av verdiene. Loven trår bare inn som en streng kalkulator når dere ikke klarer å bli enige selv.