§ 56. Når gjelder reglene for oppgjør og deling?
Kapittel 12 i ekteskapsloven er statens "kalkulator". Paragraf 56 fungerer som en innledning, og sier at når dere er i en situasjon hvor ting skal deles (for eksempel ved skilsmisse), er det disse reglene dere må bruke, med mindre dere har avtalt særeie i en ektepakt fra før.
Er ektefellene i en situasjon som nevnt i § 57, deles formuen mellom dem etter reglene i dette kapittel dersom ikke noe annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av en giver eller arvelater.
Paragrafen er en døråpner. Når ekteskapet er over, oppstår det et umiddelbart behov for å dele biler, bankkontoer, hus og gjeld. Prosessen med å rydde opp i økonomien kalles et "skifte".
Loven sier her at dere skal bruke "likedelingsprinsippet" som beskrives i paragrafene som følger. Men den har et veldig viktig unntak. Reglene brukes bare hvis "ikke noe annet følger av avtale".
Har dere opprettet en ektepakt med fullstendig særeie, har dere allerede bestemt hvordan delingen skal skje (du beholder ditt, jeg beholder mitt). Da har ekteskapslovens standard-kalkulator ingenting den skulle ha sagt.
Det samme gjelder hvis foreldrene dine ga deg en leilighet i gave og skrev at gaven skulle være ditt særeie (slik vi så i § 48). Da viker lovens hovedregel om deling for foreldrenes bestemmelse.
For de aller fleste ekteskap, som inngås uten advokater og avtaler, er det kapittel 12 som utgjør fasiten for bruddet.