Ektepaktregisteret i Brønnøysund

Ektepaktregisteret er det sentrale, landsdekkende registeret for ektepakter, og det føres ved Brønnøysundregistrene. Registreringen i Ektepaktregisteret gir ektepakten rettsvern overfor ektefellenes kreditorer fra registreringstidspunktet, jf. § 55. Registeret er offentlig tilgjengelig, slik at tredjemann – typisk kreditorer og avtaleparter – kan kontrollere om det foreligger en ektepakt mellom to ektefeller. Dette er nettopp poenget med registeret: det gir notoritet og forutberegnelighet for omverdenen, slik at en kreditor ikke skal kunne overraskes av en skjult formuesordning.

Fremgangsmåten er som følger:

  1. Ektepakten settes opp og undertegnes etter formkravene i § 54 (artikkel 62).
  2. Original ektepakt eller bekreftet kopi sendes til Ektepaktregisteret ved Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene tilbyr egen blankett (skjema) for formålet, som forenkler både utfylling og registrering.
  3. Tinglysingsgebyret betales (artikkel 63).
  4. Brønnøysundregistrene kontrollerer at de formelle kravene er oppfylt og registrerer ektepakten, normalt innen noen få virkedager, og returnerer bekreftelse.

Det er verdt å merke seg at Brønnøysundregistrenes kontroll i hovedsak er en formell kontroll. Registeret prøver ikke om innholdet i ektepakten er materielt holdbart eller hensiktsmessig – ansvaret for at ordningen faktisk gir den ønskede virkning, ligger hos partene og deres rådgiver.

Overføring av fast eiendom – Kartverket i tillegg

Ekteskapsloven § 55 fastsetter at en ektepakt som overfører fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, i tillegg må tinglyses hos registerføreren for fast eiendom – det vil si i grunnboken hos Kartverket – etter de alminnelige reglene. Dette er et selvstendig krav for å få rettsvern for selve eiendomsoverføringen overfor overdragerens kreditorer og senere erververe.

I praksis innebærer dette en totrinns tinglysing ved overføring av fast eiendom: først, eller parallelt, registrering i Ektepaktregisteret i Brønnøysund, og deretter tinglysing av hjemmelsovergangen i grunnboken hos Kartverket. Det er viktig at advokaten ikke glemmer trinn to, ettersom registrering i Ektepaktregisteret alene ikke gir rettsvern for selve eiendomsovergangen i grunnboken. En vanlig feil er å anta at registrering i Ektepaktregisteret er tilstrekkelig også for eiendommen – det er det ikke.

Hvorfor to ulike registre?

Skillet skyldes at de to registrene ivaretar ulike funksjoner. Ektepaktregisteret gir notoritet og rettsvern for selve formuesordningen mellom ektefellene – særeie, gaver, uskifteklausuler og lignende. Grunnboken gir rettsvern for rettigheter i den konkrete faste eiendommen overfor omverdenen, og er det registeret en kjøper, panthaver eller kreditor forholder seg til når de undersøker rettighetene i en eiendom. En eiendomsoverføring mellom ektefeller berører begge hensyn, og krever derfor registrering begge steder for å være fullt ut sikret.

Praktiske konsekvenser

For advokaten betyr dette at man ved utforming alltid må vurdere om ektepakten medfører overføring av fast eiendom. Hvis ja, må man planlegge for dobbel tinglysing og innhente nødvendig dokumentasjon for grunnbokstinglysing, herunder korrekt angivelse av eiendommen med gårds- og bruksnummer og avklaring av hjemmelsforholdene. Overføring av fast eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift, men det påløper tinglysingsgebyr hos Kartverket. De aktuelle satsene kontrolleres på kartverket.no, og fremgangsmåten for Ektepaktregisteret på brreg.no. Advokaten bør også være oppmerksom på rekkefølge og samtidighet, slik at det ikke oppstår et tidsrom der rettsvernet er ufullstendig.

Innsending, behandling og dokumentasjon

Ved innsending til Ektepaktregisteret må ektepakten oppfylle de formelle kravene som registeret kontrollerer. I praksis sendes original ektepakt eller bekreftet kopi, sammen med eventuelt utfylt blankett, til Brønnøysundregistrene. Registeret kontrollerer at de formelle vilkårene synes oppfylt – at dokumentet fremstår som en ektepakt med de nødvendige underskriftene – men foretar ikke en materiell prøving av om innholdet er hensiktsmessig eller om den ønskede virkningen faktisk oppnås. Dersom noe mangler, vil registeret normalt be om retting eller utfylling. Behandlingstiden er som regel kort, men advokaten bør planlegge for at det kan ta noen virkedager, særlig der det er behov for retting.

Offentlig innsyn og personvern

Ektepaktregisteret er offentlig, og dette er en bevisst del av ordningen: poenget er nettopp at tredjemann skal kunne kontrollere om det foreligger en ektepakt. Advokaten bør gjøre klienten oppmerksom på at registreringen innebærer at det blir offentlig kjent at ektefellene har en ektepakt, og hva den i hovedtrekk går ut på. For de fleste er dette uproblematisk og en fordel, fordi det er selve poenget med rettsvernet. Der partene har særlige hensyn å ivareta, bør man likevel være bevisst på at registeret er åpent, og utforme ektepakten med dette for øye.

Praktisk huskeregel om to registre

En enkel huskeregel er at formuesordningen mellom ektefellene registreres i Ektepaktregisteret i Brønnøysund, mens rettigheter i en konkret fast eiendom registreres i grunnboken hos Kartverket. Overfører ektepakten fast eiendom, må begge registreringer på plass. Glemmes grunnbokstinglysingen, har man rettsvern for formuesordningen, men ikke fullt rettsvern for selve eiendomsovergangen overfor overdragerens kreditorer og senere erververe. Denne todelingen er den hyppigste feilkilden ved ektepakter som overfører fast eiendom, og bør stå sentralt i advokatens kvalitetssikring.

Ektepakter fra utlandet og internasjonale forhold

I saker med internasjonal tilknytning kan det oppstå spørsmål om hvilken formuesordning som gjelder, og om en utenlandsk ektepakt har virkning i Norge. Dette beror på de internasjonalprivatrettslige reglene og kan være komplisert. For ektepakter som skal ha virkning etter norsk rett og rettsvern i Norge, er utgangspunktet at de norske formkravene i § 54 og registreringsreglene i § 55 må følges, med registrering i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Advokaten bør i slike saker være særlig oppmerksom på lovvalg og rettsvern, og eventuelt innhente særskilt kompetanse, ettersom en ektepakt som er gyldig i ett land ikke uten videre gir rettsvern i et annet. For rent nasjonale forhold er bildet enklere: registrering skjer i Ektepaktregisteret, og ved fast eiendom i tillegg i grunnboken.

Praktisk samordning av de to tinglysingene

Når en ektepakt både skal registreres i Ektepaktregisteret og tinglyses i grunnboken, bør advokaten planlegge rekkefølgen og oppfølgingen slik at det ikke oppstår et tidsrom der rettsvernet er ufullstendig eller dokumentene kommer ut av synkronisering. I praksis innebærer dette å forberede både innsendingen til Brønnøysundregistrene og tinglysingsdokumentet til Kartverket, og å følge opp at begge registreringer faktisk blir gjennomført og bekreftet. Det er advokatens oppgave å passe på at ingen av de to leddene blir glemt, ettersom konsekvensen av en manglende grunnbokstinglysing kan være at den tilsiktede eiendomsovergangen ikke står seg overfor tredjemann.