§ 5-3. Egenhandel og nærstående: forbud og opplysningsplikt for meglere
- Ansatte og andre med tilknytning kan ikke selge egen eiendom gjennom foretaket eller kjøpe det foretaket formidler.
- Forbudet gjelder også nærstående, som ektefelle, samboer, barn og kontrollerte foretak.
- Foretaket kan ikke ta oppdrag fra en videre krets nærstående, som foreldre og søsken.
- Har noen en egen interesse i handelen, må partene straks få vite det.
§ 5-3. Forbud mot egenhandel. Opplysningsplikt om egeninteresse
- ektefelle og person som bor i ekteskapslignende forhold med personer nevnt i første ledd,
- mindreårige barn av personer nevnt i første ledd, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som personer nevnt i første ledd bor sammen med, og
- foretak hvor personer som nevnt i første ledd eller annet ledd nr. 1 og 2, alene eller sammen, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.
- personer og foretak som nevnt i første og annet ledd,
- slektninger i opp- og nedstigende linje og søsken til personer som nevnt i første ledd,
- ektefelle og person som bor i ekteskapslignende forhold med slektninger som nevnt i nr. 2,
- foretak hvor personer eller foretak som nevnt i dette ledd, alene eller sammen, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.
Paragrafen forbyr at de som jobber i et meglerforetak, handler med det foretaket megler. Ansatte, eiere og tillitsvalgte i daglig drift kan ikke selge sin egen eiendom gjennom foretaket. De kan heller ikke kjøpe eiendom eller lignende rettigheter som foretaket har eller har hatt i oppdrag å selge. Det samme gjelder personer knyttet til en advokat som megler.
Forbudet gjelder også kjøp og salg for nærstående. Andre ledd regner ektefelle og samboer, mindreårige barn (også en samboers barn i samme husstand) og foretak som personene styrer med som nærstående. For foretak vises det til reglene om innflytelse i aksjeloven, allmennaksjeloven og selskapsloven. Allmennaksjeloven § 1-3 gjør et selskap til morselskap blant annet når det eier flertallet av stemmene i et annet selskap, eller kan velge eller avsette flertallet av styret. Selskapsloven § 1-2 bygger på lignende ideer.
Foretaket har egne forbud. Det kan ikke formidle bud for personene og foretakene som er nevnt, og kan heller ikke være mellommann i handler der de er part. Foretaket kan ikke selv kjøpe eller selge egen eiendom gjennom egen virksomhet.
Femte ledd forbyr foretaket å ta imot oppdrag fra en enda videre krets. Slektninger i rett opp- og nedstigende linje, som foreldre og barn, og søsken regnes med. Det samme gjelder deres ektefeller og samboere, og foretak de kontrollerer. Eksempel: en ansatt megler har en søster som vil selge boligen sin. Meglerforetaket kan da ikke ta oppdraget.
Sjette ledd gjør unntak for ansatte i andre filialer enn den som utfører oppdraget, og for ansatte i filialer som bare forestår oppgjør. Se § 2-2 om filialer. Syvende ledd gir en opplysningsplikt: har noen av personene i andre tilfeller en personlig eller økonomisk interesse i handelen, må partene straks få vite det. Departementet kan gi forskrift om egenhandel og gjøre unntak.
Paragrafen bygger på § 5-1 om foretakets virksomhet og § 5-2 om ansattes næringsvirksomhet. § 5-4 viser hit når den nevner personene i første ledd.
- § 1-2Virkeområde: hva regnes som eiendomsmegling
- § 2-1Hvem kan drive eiendomsmegling: tillatelse og advokatbevilling
- § 1-3Konsern: morselskap og datterselskap
- § 1-2Definisjoner i selskapsloven
- § 2-2Melding om filial i Norge og tillatelse for filial i utlandet