§ 3-14. Årsmøtets myndighet og saker
- Årsmøtet uttaler seg om årsmelding, regnskap og styrets planer.
- Reell beslutningsmyndighet gjelder bare valg av styre og valgkomité, godtgjørelse og eventuelt revisor.
- Uttalelser fra årsmøtet er veiledende og binder ikke allmenningsstyret.
- Medlemmer kan kreve egne saker behandlet ved skriftlig varsel en uke før møtet.
§ 3-14. Årsmøtets saker og myndighet
- Avgi uttalelse til allmenningsstyrets årsmelding og regnskap.
- Avgi uttalelse til en orientering fra allmenningsstyret om planer for kommende års virksomhet.
- Velge allmenningsstyre og valgkomité etter bestemmelsene i kapittel 4.
- Fastsette godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret.
- Oppnevne revisorer for neste årsregnskap, for så vidt det ikke er gitt slikt samtykke som nevnt i § 3-11 annet ledd, og eventuelt fastsette godtgjørelse for revisjonen.
- Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse til allmenningsstyret senest en uke før årsmøtet holdes, har krevd behandlet.
- Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av allmenningsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet.
Bestemmelsen lister opp hvilke saker som hører hjemme på årsmøtet, og skiller mellom uttalelser og reell beslutningsmyndighet. Møtet skal uttale seg om allmenningsstyrets årsmelding og regnskap, og om styrets orientering om planene for det kommende året. Videre skal det velge allmenningsstyre og valgkomité etter reglene i kapittel 4, og fastsette godtgjørelsen til styremedlemmene. Med mindre departementet har godkjent en annen ordning, oppnevner årsmøtet også revisor for neste regnskapsår og kan fastsette godtgjørelse for revisjonen. I tillegg skal møtet uttale seg i saker som noen med møterett skriftlig har krevd behandlet senest en uke i forveien, og i andre saker styret selv legger fram til uttalelse. Utenfor disse punktene har årsmøtet ingen beslutningsmyndighet: de rådene som gis er bare veiledende, uten at styret er rettslig bundet av dem.
I praksis fungerer årsmøtet dermed mest som et rådgivende organ, mens den løpende driften og forvaltningen ligger hos allmenningsstyret. De klare unntakene, der møtet faktisk bestemmer noe, gjelder valg av styre og valgkomité, godtgjørelse til styret, og eventuelt oppnevning og godtgjørelse av revisor. At medlemmene kan kreve egne saker behandlet ved skriftlig henvendelse en uke før møtet, gir rettighetshaverne en kanal til å løfte fram spørsmål styret ellers ikke ville satt på sakslisten, selv om utfallet bare blir en uttalelse. Ordningen med at departementet kan godkjenne andre revisjonsløsninger enn den ordinære, se § 3-11, gjør at akkurat spørsmålet om revisor kan gli over fra årsmøtets bord til en departemental beslutning i enkelte allmenninger.
Paragrafen bygger direkte på rammen for selve møtet i § 3-13, som regulerer tidspunkt, innkalling og protokoll. Bruksreglene i §§ 3-7 til 3-9, allmenningskassen i § 3-10 og bruken av overskudd i § 3-12 er alle tema årsmøtet får seg forelagt gjennom årsmelding og regnskap, uten at møtet har myndighet til å endre dem. Valget av allmenningsstyre og valgkomité som nevnt i første ledd nr. 3, gjennomføres etter den nærmere prosedyren i § 4-7 om valgkomiteens arbeid.