§ 3-12. Disponering av overskudd i bygdeallmenning
- Overskuddet fra allmenningskassen skal først sikre og forbedre allmenningen selv, før det kan brukes til andre formål.
- Styret kan sette av penger til for eksempel naturmiljø og friluftsliv eller til rabattordninger for de bruksberettigede.
- Kontantutbytte krever samtykke fra departementet.
- Reglene henger sammen med allmenningskassen (§ 3-10), revisjonen (§ 3-11) og bruksreglene (§§ 3-7 til 3-9).
§ 3-12. Disponering av overskudd
- Det avsettes først tilstrekkelig med midler til sikring og forbedring av allmenningen, med sikte på en best mulig utnyttelse av produksjonsmulighetene og dekning av de eiendomsberettigedes og bruksberettigedes fremtidige behov – herunder ved innkjøp av eiendom hvor dette kan være aktuelt.
- Det kan avsettes midler til igangsetting, opprettholdelse og eventuelt utvidelse av foredlingsvirksomhet og forretningsvirksomhet i tilknytning til allmenningens drift.
- Det kan avsettes midler til ulike tiltak knyttet til naturmiljø og friluftsliv.
- Det kan avsettes midler til rabatt- og bidragsordninger.
- Det kan avsettes midler til fond for spesielle formål.
- Det kan bevilges tilskudd til allmennyttige formål innen allmenningsbygdelaget.
- Det kan med departementets samtykke foretas utdeling av kontantutbytte.
§ 3-12 bestemmer hva et overskudd i allmenningskassen kan gå til. Overskuddet skal komme allmenningen selv og de eiendomsberettigede og bruksberettigede til gode, og allmenningsstyret avgjør nærmere bruk innenfor rammene loven setter. Først skal det avsettes nok penger til å sikre og forbedre allmenningen, slik at ressursene utnyttes best mulig og fremtidige behov dekkes - om nødvendig ved å kjøpe ny eiendom. Utover dette kan styret sette av midler til andre formål, for eksempel til friluftsliv og naturmiljø eller til rabatt- og bidragsordninger for de bruksberettigede. Det kan også bygges opp fond til spesielle formål, og gis tilskudd til allmennyttige tiltak i allmenningsbygdelaget. Bare hvis departementet samtykker, kan det deles ut kontantutbytte. Annet ledd åpner i tillegg for at overskuddet ellers kan brukes innenfor det som er vanlig forretningsmessig drift.
Bestemmelsen gir allmenningsstyret et visst spillerom, men ikke fritt spillerom - loven prioriterer sikring av allmenningens egen drift og ressursgrunnlag foran andre formål. I praksis betyr det at styret først må sette av nok til vedlikehold, skogkultur og eventuelt nye eiendomskjøp, før resten kan fordeles til andre gode formål. De øvrige postene - som fond, tilskudd og rabattordninger - kan styret derimot beslutte selv, innenfor bruksreglene for allmenningen.
§ 3-12 er en del av kapittelet om forvaltning og administrasjon, og forutsetter at det finnes en allmenningskasse å disponere overskudd fra, jf. § 3-10. De midlene som avsettes eller deles ut, skal fremgå av regnskapet som revisorene etter § 3-11 kontrollerer. Årsmøtet, som holdes hvert år etter § 3-13, skal etter § 3-14 blant annet uttale seg om årsmelding og regnskap fra allmenningsstyret, og kan dermed også vurdere hvordan overskuddet er brukt. Et eget revisjonsutvalg kan i tillegg velges etter § 3-15 for å føre ekstra kontroll med disse disposisjonene.