§ 3-15. Revisjonsutvalg i bygdeallmenning

Paragrafen åpner for at årsmøtet kan opprette et eget revisjonsutvalg med inntil fem medlemmer, hentet blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede. Verken sittende styremedlemmer eller varamedlemmer, eller andre med særlig tilknytning til allmenningsstyret eller revisorene, kan sitte i utvalget. Utvalgets hovedoppgave er å forberede to ting til det påfølgende årsmøtet: et forslag til hvordan revisjonen skal ordnes, herunder eventuelt hvem som bør oppnevnes som revisorer, og et forslag til hvilken godtgjørelse styremedlemmene - og eventuelt revisorene - bør få. Dersom det oppstår behov underveis, kan utvalget selv oppnevne midlertidige revisorer for et enkelt regnskapsår, men må da straks melde fra til både allmenningsstyret og departementet om hvem som er oppnevnt og hvorfor.

Regelen om hvem som ikke kan sitte i utvalget skal sikre at de som foreslår godtgjørelse og revisjonsordning ikke samtidig er de som blir kontrollert. Uten en slik avstand ville et styremedlem i realiteten kunne være med på å forme sin egen godtgjørelse eller velge hvem som skal etterprøve egen forvaltning. Adgangen til å oppnevne midlertidige revisorer på kort varsel er ment for situasjoner der den ordinære revisjonen av en eller annen grunn faller bort midt i året, for eksempel ved fratredelse; meldeplikten overfor styret og departementet gjør at en slik hasteløsning ikke skjer i det stille.

Revisjonsutvalgets forslag til revisjonsordning bygger videre på hovedregelen i § 3-11 om at årsmøtet velger revisor, og kan blant annet lede fram til andre revisjonsordninger enn den vanlige. Forslaget til godtgjørelse for styremedlemmene henger sammen med § 3-14, som fastslår at fastsettelse av slik godtgjørelse er en av de få sakene årsmøtet faktisk avgjør. Utvalgets arbeid presenteres på det ordinære årsmøtet som er regulert i § 3-13, og må ses i sammenheng med allmenningskassen i § 3-10 og reglene om bruk av overskudd i § 3-12, siden godtgjørelse og revisjonskostnader belastes denne kassen. Bruksreglene etter §§ 3-7 til 3-9 kan for øvrig utfylle rammene for hvordan slike spørsmål behandles lokalt.