§ 3-8. Godkjenning av bruksregler

Bygdeallmenningsloven·LOV-1992-06-19-59

Kort oppsummert

Allmenningsstyret utarbeider bruksregler, som departementet må godkjenne.
Utkastet skal ligge til offentlig gjennomsyn i fire uker før det sendes departementet.
Nektet godkjenning gjør at de aktuelle bestemmelsene faller bort, med mindre styret endrer dem.
Departementet kan selv endre eller fastsette bruksregler for å sikre obligatorisk innhold.

Lovteksten ordrett

§ 3-8. Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler

Bruksregler utarbeides av allmenningsstyret, og skal godkjennes av departementet. Godkjente bruksregler er bindende for allmenningsstyret og de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og legges til grunn for forvaltning og administrasjon av allmenningen og for utøvelse av bruksrettene ved siden av bestemmelsene i denne lov.

Før bruksreglene sendes departementet til godkjennelse, skal et utkast ha vært utlagt til gjennomsyn for de eiendomsberettigede og bruksberettigede i fire uker, etter forutgående kunngjøring om utleggelsen. Uttalelser som kommer inn, sendes departementet sammen med utkastet til bruksregler.

I den utstrekning godkjennelse blir nektet, utgår vedkommende bestemmelser av bruksreglene, hvis ikke allmenningsstyret går med på å endre dem overensstemmende med departementets forslag. Departementet kan av eget tiltak foreta slike endringer som kreves til oppfyllelse av bestemmelsene i § 3-7 annet ledd bokstavene a til d.

Departementet kan også av eget tiltak fastsette bruksregler til oppfyllelse av de nevnte bestemmelser dersom allmenningsstyret ikke etterkommer pålegg om å utarbeide utkast til bruksregler overensstemmende med første og annet ledd innen en fastsatt frist.

Kilde: Lovdata — Bygdeallmenningsloven § 3-8

Hva betyr dette?

Paragrafen fastsetter selve fremgangsmåten for å lage og godkjenne bruksregler. Det er allmenningsstyret som utarbeider reglene, mens departementet må godkjenne dem før de får virkning; godkjente regler binder både styret og de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og legges til grunn for forvaltningen ved siden av selve loven. Før forslaget sendes til departementet, skal et utkast ha ligget ute til gjennomsyn for rettighetshaverne i fire uker, og utleggelsen skal kunngjøres på forhånd; eventuelle merknader som kommer inn i denne perioden, følger med utkastet til departementet. Blir godkjenning nektet, faller de aktuelle bestemmelsene bort med mindre styret selv velger å tilpasse dem slik departementet har foreslått - men departementet kan også selv gjøre de endringene som trengs for å sikre det obligatoriske minsteinnholdet etter § 3-7 annet ledd. Følger ikke styret opp et pålegg om å lage utkast innen en fastsatt frist, kan departementet til og med fastsette bruksreglene på egen hånd.

Ordningen bygger opp en tretrinns kontroll: styret lager først et utkast, rettighetshaverne får uttale seg gjennom en firtukers gjennomsynsperiode, og departementet har siste ord før reglene blir bindende. Det gir departementet en reell mulighet til å gripe inn dersom bruksreglene mangler noe av det obligatoriske innholdet, uten at hele prosessen må startes på nytt - endringene kan gjøres direkte. Adgangen til å fastsette bruksregler selv, dersom styret ikke etterkommer et pålegg om å lage utkast, fungerer som en siste sikkerhetsventil mot at en allmenning i praksis blir stående uten gyldige bruksregler fordi styret er passivt.

Bestemmelsen henger direkte sammen med § 3-7, som lister opp hva bruksreglene må og kan inneholde, og det er nettopp det obligatoriske minsteinnholdet etter denne paragrafen departementet kan sikre gjennom egne endringer eller ved selv å fastsette reglene. Når reglene først er utarbeidet og godkjent etter fremgangsmåten her, er det § 3-9 som regulerer kunngjøring og når de trer i kraft.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i bygdeallmenningsloven →