§ 3-11. Revisjon av bygdeallmenningens regnskap

§ 3-11 fastsetter hvordan bygdeallmenningens regnskap skal kontrolleres. Årsmøtet velger en revisor som må være registrert eller statsautorisert etter reglene i revisorloven - altså en profesjonell regnskapskontrollør utenfra. I tillegg kan årsmøtet velge en revisor til, hentet blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede selv; denne interne revisoren skal ha kunnskap om skogbruk. Begge revisorene må stå fritt av allmenningsstyret - ingen av dem kan ha et avhengighetsforhold til styret eller dets medlemmer, slik at kontrollen blir reell. Departementet har til slutt myndighet til å godkjenne andre revisjonsordninger enn dem loven ellers krever, men bare dersom årsmøtet selv har foreslått det.

Kombinasjonen av en ekstern, autorisert revisor og en intern revisor med skogbrukskompetanse er tilpasset det bygdeallmenninger driver med. Kravet om at ingen av revisorene kan ha tilknytning til styret, hindrer at kontrollen blir en formalitet der styret i praksis reviderer seg selv.

§ 3-11 hører hjemme i kapittelet om forvaltning og administrasjon, og henger tett sammen med de andre reglene om økonomi og styring. § 3-10 slår fast at hver allmenning skal ha en allmenningskasse, og det er denne kassen revisorene skal kontrollere. § 3-12 bestemmer hva overskuddet fra kassen kan brukes til, noe som også blir en del av det revisjonen skal se etter. Etter § 3-13 holdes årsmøtet en gang i året, og etter § 3-14 er det nettopp årsmøtet som oppnevner revisorer for neste års regnskap - med mindre departementet har gitt et samtykke som nevnt i paragrafen her. I tillegg kan årsmøtet etter § 3-15 opprette et eget revisjonsutvalg på inntil fem medlemmer blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede, som et supplement til den ordinære revisjonen.