§ 4-1. Hvem kan eie andel i boligbyggelaget?

Paragrafen handler om hvem som kan være andelseier i et bustadbyggjelag (et boligbyggelag, en forening som bygger boliger for medlemmene). Utgangspunktet er at laget alltid skal være åpent for nye medlemmer. Vedtektene kan stille vilkår for å eie en andel, men bare hvis det er saklig grunn. Alle andeler gir de samme rettighetene og pliktene, med mindre loven bestemmer noe annet.

Juridiske personer (for eksempel selskaper og andre organisasjoner) kan være andelseiere, hvis ikke vedtektene sier noe annet. Vedtektene kan stille egne vilkår for dem, eller overlate til styret å sette vilkårene. Vanligvis kan hver eier bare ha én andel. Juridiske personer kan likevel ha flere andeler hvis vilkårene som er satt for dem, åpner for det.

Den som eier en andel i et tilknyttet borettslag, kan være andelseier i boligbyggelaget selv om vedtektene ville stengt vedkommende ute. En ny eier kan først bruke rettighetene sine når ervervet er ført inn i andelseierboken. Innføringen er derfor det som gjør erververen til en fullt ut aktiv andelseier overfor laget.

Paragrafen har flere naboer som utdyper den. Kravene til andelseierboken står i § 4-2, og laget skal gi eieren melding når han eller hun er innført (§ 4-3). Overføring av andeler krever som hovedregel samtykke fra laget, med unntak for nære slektninger, ektefelle og andre i samme husstand (§ 4-4). En andelseier kan melde seg ut uten forhåndsvarsel (§ 4-5). Paragraf 4-6 gir laget rett til å kreve et samarbeidsutvalg med juridiske personer som eier andeler i tilknyttede borettslag.

Eksempel: En kommune ønsker å eie flere andeler i laget. Vedtektene eller styrets vilkår avgjør om det er lov. En vanlig privatperson kan bare ha én andel.