Burettslagslova

§ 14-4 — Eldre avtaler om rett til andel følger den gamle loven

Avtaler inngått med boligbyggelag om rett til andel, eller om leie med borettsinnskudd, etter den gamle loven av 1960, reguleres fortsatt av den gamle loven — ikke den nye.

Kort svar

Har du inngått avtale med et boligbyggelag om rett til å overta eller tegne andel etter den gamle borettslagsloven, eller har du en leiekontrakt med borettsinnskudd etter gammel lov, reguleres disse avtalene fortsatt av den gamle loven. Den nye loven gjelder ikke for disse avtalene.

Paragraftekst

Er det før lova her blei sett i kraft, gjort ein eller fleire avtalar med eit bustadbyggjelag om rett til å overta eller teikne andel i eit burettslag, jf. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8, gjeld ikkje føresegnene i lova her, avhendingslova § 1-1a eller bustadoppføringslova § 1a for desse avtalane og tilsvarande avtalar i same burettslaget. Lova elles gjeld ikkje for burettslaget før alle andelane er overtekne eller teikna. Er det i andre tilfelle enn dei som er nemnde i første ledd, gjort ein eller fleire avtalar med eit burettslag om leige av bustad og burettsinnskot, jf. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 26, gjeld ikkje føresegnene i lova her, avhendingslova § 1-1a eller bustadoppføringslova § 1a for desse avtalane og tilsvarande avtalar i same burettslaget. Lova elles gjeld ikkje for burettslaget før alle bustadene er overtekne.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Da den nye loven trådte i kraft, var det borettslag under oppbygging og boligprosjekter under salg som hadde inngått avtaler etter den gamle lovens system. Det ville vært urimelig å plutselig endre spillereglene midt i et prosjekt. § 14-4 sikrer at disse prosjektene ferdigstilles etter de reglene som gjaldt da avtalene ble inngått.

Første ledd gjelder avtaler med boligbyggelag om rett til å overta eller tegne andel — typisk forhåndssalg av boliger under oppføring. Disse følger den gamle loven fullt ut, og den nye loven gjelder ikke for borettslaget i det hele tatt før alle andeler er overtatt eller tegnet.

Andre ledd gjelder leiekontrakter med borettsinnskudd etter den gamle lovens § 26. Slike kontrakter brukte en annen modell: du betalte et innskudd og betalte deretter leie, og hadde en rett til å bli andelseier. Disse reguleres av gammel lov frem til alle boliger er overtatt.

Praktisk relevans i dag

Disse overgangsreglene ble relevante fra 2004 til ca. 2010 — for prosjekter som var i gang da loven trådte i kraft. I dag er det svært usannsynlig at noen fremdeles er bundet av avtaler fra den perioden som ikke er ferdigstilt.

For deg som er andelseier i dag er dette uten praktisk betydning, med mindre du sitter i et eldre prosjekt med uavklarte rettsforhold fra overgangsperioden — noe som ville være svært uvanlig.

Historisk kontekst: hva var borettsinnskuddsleie?

Etter den gamle loven kunne man tegne en leieavtale med et borettsinnskudd. Du betalte et innskudd og fikk rett til å bo i en bolig som om du var andelseier, men uten formell andel. Systemet var utbredt i mange boligbyggelags prosjekter fra 1950-80-tallet. Når borettslaget var ferdig og alle boliger overtatt, konverterte du til ordinær andelseier.

Den nye loven avskaffet dette systemet. Men eksisterende kontrakter fra før loven fikk lov til å løpe videre etter gammel rett.

Eksempel

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Dumme spørsmål

Kan noen fremdeles ha slike gamle borettsinnskuddsleiekontrakter?

Teoretisk ja, men i praksis er det svært usannsynlig. Har du grunn til å tro at du har et slikt gammelt rettsforhold — kontakt en advokat.

Gjelder avhendingslova for slike gamle avtaler?

Nei, § 14-4 ekskluderer uttrykkelig avhendingslova § 1-1a og bustadoppføringslova § 1a for disse avtalene.