Burettslagslova
§ 14-5 — Overgangsregler for innskudd i eldre borettslag
De nye reglene om sikring og betaling av innskudd gjelder for eksisterende panterettigheter i eldre borettslag. Andelsobligasjoner og lånebevis for innskudd mister sin virkning etter grunnboksregistrering.
Kort svar
Reglene om sikring av borettsinnskudd i §§ 2-10 og 2-11 gjelder også for eksisterende panterettigheter som sikrer innskudd i borettslag stiftet etter den gamle loven. Andelsobligasjoner og lånebevis for innskudd mister sin virkning når andelen er registrert i grunnboken.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Under den gamle loven fantes det ulike dokumenter for å dokumentere borettsinnskudd — andelsobligasjoner og lånebevis. Disse papirdokumentene hadde rettslig virkning som dokumentasjon på innbetalt innskudd og som grunnlag for panterett.
Den nye loven erstattet dette systemet med grunnboksregistrering. Andelene registreres i grunnboken, og all pantsettelse skjer der. De gamle papirdokumentene mister sin virkning etter grunnboksregistrering — de er altså ikke lenger nødvendige å ha eller oppbevare som bevis for innskuddet.
Prioritet: Hadde en panterett dårligere prioritet enn det de nye reglene krever, behøver prioriteten ikke endres for at panteretten skal være gyldig. Det er en praktisk overgangsregel som hindret at borettslag måtte gjennomføre kostbare omprioriteringer bare fordi loven endret seg.
Hva var en andelsobligasjon?
En andelsobligasjon var et fysisk papirdokument — litt som et gjeldsbrev — som dokumenterte at du hadde betalt innskuddet ditt i borettslaget og hadde rett til å bruke en spesifikk bolig. Det fungerte som kombinert eierskapsdokument og bevis for innskuddet.
Da grunnboksregistrering av andeler ble innført fra 2006, ble behovet for slike papirdokumenter borte. Andelen registreres i grunnboken med deg som eier — det er din tittel. Andelsobligasjonen ble dermed et utgått dokument.
Hva hvis du har funnet en gammel andelsobligasjon?
Finner du en gammel andelsobligasjon fra et borettslag — for eksempel i papirene etter en avdød slektning — er den uten rettslig virkning dersom andelen er registrert i grunnboken. Andelen tilhører den som er registrert som eier i grunnboken, ikke den som holder papirdokumentet.
Er du usikker på om andelen er registrert i grunnboken: sjekk på Seeiendom.no eller via Kartverkets portal.
Eksempel
Eksempel · Ingrid og den gamle obligasjonen
Ingrid arver etter sin mor og finner en andelsobligasjon fra Solberglien Borettslag fra 1974. Obligasjonen viser at moren betalte 45 000 kr i innskudd og hadde rett til leilighet nr. 14. Ingrid er bekymret for om hun faktisk har krav på leiligheten. Ingrid sjekker grunnboken. Morens navn er registrert som eier av andelen knyttet til leilighet 14 i Solberglien Borettslag. Det er grunnboksregistreringen som gjelder — ikke obligasjonen. Ingrid overtar andelen gjennom arveoppgjøret og registrerer seg som ny eier i grunnboken. Andelsobligasjonen legges i skuffen som en historisk kuriositet.
Vanlige feil
- Tro at en gammel andelsobligasjon fremdeles er nødvendig for å bevise eierskap — det er grunnboken som gjelder
- Tro at et gammelt lånebevis gir rett til å kreve innskuddet tilbake fra borettslaget utenom de ordinære reglene
Hva bør du gjøre?
Har du et eldre borettlagsdokument og er usikker på hva det betyr i dag: sjekk grunnboken for å se hvem som er registrert eier av andelen. Det dokumentet er det avgjørende.
Dumme spørsmål
Kan en andelsobligasjon brukes til å pantsette andelen i en bank?
Nei, etter at andelen er registrert i grunnboken. Pantsettelse skjer nå utelukkende gjennom tinglysing i grunnboken. Bankene vil kreve grunnbokspant, ikke en gammel obligasjon.
Er det noe poeng i å oppbevare gamle andelsobligasjoner?
Kun som historisk dokumentasjon eller kuriositet. Rettslig er de uten virkning etter grunnboksregistrering.