Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragrafen slår fast at selskapsformen boligen bygges i, ikke skal ha noe å si for rettighetene dine. Enten du kjøper et prosjektert rekkehus som selveier, eller en leilighet i sjuende etasje i et nytt borettslag, er du dekket av loven.
Økonomien i et borettslag er delt i to: du betaler et innskudd (kontanter), og i tillegg overtar du en andel av den gjelden borettslaget har tatt opp (fellesgjeld). Loven krever at utbygger er krystallklar i kontrakten — du skal se nøyaktig hva innskuddet er, hva din del av fellesgjelden er, og hva totalprisen faktisk blir.
Paragrafen sier også at styret i borettslaget kan klage til utbygger på feil i fellesarealene på vegne av alle. Du trenger ikke krangle med utbyggeren om oppgangen alene.
Eksempel
Sara kjøper en 3-roms leilighet i et boligprosjekt som borettslag. I kontrakten takket være § 1a: innskudd 1 500 000 kr, andel fellesgjeld 2 500 000 kr, totalpris 4 000 000 kr. Balkongene er ikke levert i henhold til tegningene — styret sender inn klage og krever erstatning, slik at Sara slipper å gjøre det på egenhånd.
Vanlige feil
- Å bare se på innskuddet, og overse hvor mye fellesgjeld som følger med leiligheten
- Å tro at man som beboer selv må fikse og reklamere på feil utenfor sin egen inngangsdør
Hva bør du gjøre?
Se på feltet for «Totalpris» i kontrakten og salgsoppgaven. Det er dette tallet som avgjør om boligen er et godt kjøp.
Sjekk også hvor lenge borettslaget har avdragsfrihet på fellesgjelden — mange nye prosjekter har 5–10 års avdragsfrihet, og når den perioden er over, vil de månedlige felleskostnadene stige kraftig.