§ 14-3 — Registrering av eldre borettslag i Foretaksregisteret

Den nye burettslagslova stilte nye og strenge krav til stiftingsdokumenter, åpningsbalanse, byggje- og finansieringsplan, og mye mer ved stiftelse av borettslag. Borettslag som allerede var stiftet etter den gamle loven, kunne ikke etterpå oppfylle disse kravene retroaktivt — de hadde jo stiftet seg etter datidens regler.

§ 14-3 gir disse eldre borettslagene en praktisk løsning: de kan registrere seg i Foretaksregisteret uten å måtte oppfylle alle de nye stiftelseskravene. Det eneste kravet er at registreringen skjedde innen seks måneder etter konstituerende generalforsamling.

Denne regelen var relevant i perioden 2004–2006, da borettslag for første gang ble pålagt å registrere seg i Foretaksregisteret. I dag er alle borettslag av noe størrelse registrert. § 14-3 er dermed av rent historisk interesse.

Praktisk relevans i dag

For deg som andelseier i et eldre borettslag er dette uten praktisk betydning. Ditt borettslag er registrert i Foretaksregisteret, og det er det som teller. At registreringen skjedde etter den forenklete overgangsregelen i § 14-3 i stedet for de nye stiftelsesreglene, har ingen konsekvenser for dine rettigheter eller plikter.

Bakgrunn: Foretaksregistret og borettslag

Foretaksregisteret i Brønnøysund er det sentrale registeret for næringsvirksomhet i Norge. Borettslag er samvirkeforetak, og som foretak er de pliktige til å registrere seg der. Registreringen gir borettslaget status som juridisk person — det kan inngå avtaler, eie eiendom, og ha fordringer og gjeld i eget navn.

Før den nye loven trådte i kraft, var mange borettslag ikke registrert i Foretaksregisteret på samme måte som i dag. De hadde rettslig status etter den gamle borettslagsloven, men hadde ikke nødvendigvis full Foretaksregisterstatus. § 14-3 la til rette for at overgangen til det nye systemet kunne skje uten at eldre borettslag ble strafferettslig eller rettslig hemmet av manglende oppfyllelse av nye stiftelseskrav.