Barnelova
§ 64d — Kan man kreve å få barnet tilbake etter et dødsfall/drap?
Hva skjer hvis en partnerdraps-tiltalt frikjennes i retten? Loven gir dem rett til å reise sak for å få tilbake foreldreansvaret fra fosterhjemmet eller slekten.
Kort svar
En gjenlevende forelder som har mistet barnet etter et dødsfall eller etter anklager om drap, kan saksøke den som har barnet (for eksempel mormor) for å endre avgjørelsen. Som alltid for å endre en eksisterende dom, krever det at det foreligger "særlige grunner" (som at siktelsen ble henlagt eller man ble frifunnet).
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Når domstolen dømmer foreldreansvaret til mormor fordi pappaen var siktet for drapet på mammaen, slår dommeren fast hverdagen til barnet. Men i strafferetten er man uskyldig til det motsatte er bevist.
Kanskje politiet etterforsket saken i ett år, og så konkluderte de med at moren døde i en tragisk fallulykke i trappen, og ikke ble dyttet. Siktelsen mot pappaen henlegges. Da står han igjen som uskyldig, men uten barnet sitt.
Paragraf 64 d gir ham rett til å saksøke mormoren (eller barnevernet) for å få omgjort (endret) den gamle dommen og kreve foreldreansvaret tilbake.
Men igjen møter vi muren i familieretten: "Særlege grunnar". Barnet har kanskje bodd to år hos mormor og har slått rot der. Pappaen vinner ikke automatisk bare fordi han er frikjent for drapet. Dommeren vil vurdere frifinnelsen som en særlig grunn for å åpne saken, men vil deretter gjøre en streng vurdering av "barnets beste" (§ 48) før de river barnet ut av sitt nye hjem og gir det tilbake til ham.
Som i § 63 gjelder regelen om at hvis mannen åpenbart ikke har noen ny, god grunn til å mase på domstolen, vil dommeren avvise saken i posten ("utan hovudforhandling") for å skjerme barnet fra unødvendige rettssaker.