På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Hvem skal ta barna hvis du dør? Slik gjør du ønsket ditt kjent

4 min lesetid|barnelova
Kort svar

Dør en av dere som har foreldreansvaret sammen, får den andre foreldreansvaret alene automatisk. Ditt ønske om hvem som skal ta barna får betydning først når ingen slik forelder er igjen, eller den overlevende ikke bodde sammen med barnet. Da er det retten som avgjør, og den bør legge vekt på ditt ønske, særlig når det er skrevet ned. Skriv det derfor ned, og dater og signer det.

Bygger på§ 38§ 64§ 30barnelova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Mange tenker på dette først når barna er født. Spørsmålet er hva som skjer med barna hvis du dør, og om du kan bestemme hvem som skal ta seg av dem. Svaret avhenger av hvem som lever, og hvem som har foreldreansvar. I mange tilfeller er det allerede avklart.

Når den andre forelderen lever

Døde den ene av foreldrene som hadde foreldreansvaret sammen, får den overlevende foreldreansvaret alene (barnelova § 38). Det skjer automatisk. Regelen gjelder uavhengig av hva du har skrevet ned.

Det er et unntak. Er den overlevende siktet eller tiltalt for forsettlig å ha voldt den andre forelderens død, skal retten treffe en foreløpig avgjørelse om foreldreansvaret.

Når du har foreldreansvaret alene

Dør en forelder som har foreldreansvaret alene, får den overlevende det bare hvis barnet bodde sammen med begge ved dødsfallet. Ellers kan den overlevende og andre kreve foreldreansvaret i retten, etter reglene i barnelova §§ 64 til 64 d. Er det ingen som har foreldreansvaret etter et dødsfall, skal retten behandle saken uten ugrunnet opphold når den får melding om dødsfallet, og den som ønsker foreldreansvaret kan vende seg til retten.

Når foreldreansvaret skal avgjøres av retten, kan den la én person få det alene, eller la gifte eller samboende få det sammen. Retten bør innhente uttalelse fra barnevernet der det trengs, og bør gi barnets nærmeste slektninger og de som barnet bor sammen med, anledning til å uttale seg.

Hvilken vekt har ditt ønske?

Retten skal legge vekt på om den overlevende ønsker foreldreansvaret. Den bør dessuten legge vekt på den avdødes ønsker, særlig når de er uttrykt skriftlig (barnelova § 64). Loven sier «bør», så ønsket er ikke bindende. Retten skal avgjøre ut fra hva som er best for barnet, og barnets egen mening skal telle, jf. barnelova § 31.

Loven stiller ikke formkrav til det skriftlige ønsket. Det er likevel lurt å lage det slik at ingen kan trekke det i tvil.

Slik gjør du ønsket ditt kjent

  1. Skriv ned hvem du ønsker skal få foreldreansvaret, og hvorfor. Beskriv hvor barnet skal bo, nærhet til skole og venner, og hvem barnet kjenner godt.
  2. Dater og signer. Legg gjerne ved at du har snakket med personen om det.
  3. Snakk med den eller de du ønsker. Det er ikke gitt at de vil eller kan.
  4. Oppbevar kopier der de nærmeste finner dem, for eksempel hos en person du stoler på og sammen med testamentet. Si fra til dem som bør vite hvor det ligger.
  5. Oppdater ønsket hvis noe endrer seg, som flytting, samlivsbrudd eller sykdom.

Brevet kan ligge sammen med testamentet, men det er ikke det samme. Om hvordan du skriver et gyldig testament om arv og formue, kan du lese i hvordan skriver man et gyldig testament.

Hva ønsket ikke løser

Ønsket avgjør ikke hvem som arver, og det gir ikke den du velger rett til barnets penger. Det handler bare om hvem som skal ta seg av barnet. Heller ikke er det noen garanti for at retten følger det. Har barnet bodd hos en annen i årevis og trives godt, kan det veie tyngre.

Når barnet ikke bodde sammen med den overlevende

Bodde barnet ikke sammen med den overlevende forelderen da dødsfallet skjedde, kan andre reise sak med krav om å få foreldreansvaret. Fristen er seks måneder etter dødsfallet (barnelova § 64). Retten kan ta en foreløpig avgjørelse mens saken pågår. I slike saker er et skriftlig ønske fra den avdøde særlig nyttig, fordi det viser hva foreldrene faktisk mente.

Eksempel

Camilla og sønnen Noah

Camilla er alenemor til Noah (6) og har foreldreansvaret alene. Faren har aldri bodd sammen med dem og har ikke foreldreansvar. Camilla er kronisk syk og ønsker at søsteren Hanne, som bor to kvartaler unna og som Noah kjenner godt, skal ta seg av Noah om hun dør. Hun skriver et brev, datert og signert, der hun forklarer hvorfor, og legger en kopi hos Hanne og en i dokumentmappen sin.

Hvis Camilla dør, har ingen foreldreansvaret. Retten får melding om dødsfallet og må avgjøre saken. Hanne kan kreve foreldreansvaret, og retten bør legge vekt på Camillas skriftlige ønske. Samtidig vil den vurdere hva som er best for Noah og høre Noah, som er 6. Faren kan også gå til retten.

Kort oppsummert

  • Dør en av foreldrene med felles foreldreansvar, får den andre foreldreansvaret alene (barnelova § 38).
  • Retten avgjør hvem som får foreldreansvaret når ingen automatisk får det.
  • Retten bør legge vekt på den avdødes ønsker, særlig når de er skrevet ned (barnelova § 64).
  • Skriv ned, dater og signer ønsket, og snakk med den du velger.
  • Ønsket er ikke bindende, det er barnets beste som avgjør.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak