Kort svar: Nei – besteforeldre har ingen automatisk samværsrett etter barnelova. Men § 45 gir dem adgang til å kreve at retten fastsetter samvær i to bestemte situasjoner: når en eller begge foreldre er døde, eller når en forelder er nektet samvær ved dom. I andre tilfeller kan retten fastsette samvær for slektninger og andre nære, men besteforeldre har da ingen selvstendig søksmålsrett.

Lovens utgangspunkt: foreldre bestemmer

Barnelova gir barnet rett til samvær med sine foreldre (§ 42). Besteforeldre nevnes ikke i denne bestemmelsen. Lovens utgangspunkt er at foreldreretten er sentral, og det er opp til foreldrene – innenfor lovens rammer – hvem barnet skal omgås.

§ 45 er unntaket: den åpner for at «slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet» kan kreve at retten fastsetter samværsrett. Men adgangen er snever.

Situasjon 1: en eller begge foreldre er døde

Er den ene forelderen død, kan barnets slektninger – typisk de avdødes foreldre, altså barnets besteforeldre – kreve at retten fastsetter samvær med barnet. Det kreves ikke mekling (§ 45 tredje ledd slår dette fast eksplisitt). Saken reises direkte for tingretten.

Retten vurderer barnets beste (§ 48). At en forelder er død er ikke i seg selv nok til at retten fastsetter besteforeldresamvær – det kreves at samvær faktisk er til barnets beste.

Situasjon 2: en forelder er nektet samvær ved dom

Er en forelder nektet samvær ved dom (ikke bare har lite samvær – men faktisk nektet), kan den forelderens foreldre (dvs. barnets besteforeldre) be om at retten fastsetter samvær for dem.

Men her er det et avgjørende vilkår: samvær for besteforeldrene kan bare fastsettes på vilkår av at den forelderen som er nektet samvær, ikke får møte barnet under besteforeldresamværet. Besteforeldre kan altså ikke brukes som «bakdør» for en forelder som er nektet samvær.

Et sentralt prosessuelt poeng: besteforeldre har i denne situasjonen ikke selvstendig søksmålsadgang. Det er forelderen som er nektet samvær som i sin stevning mot bostedsforelderen må ta med en subsidiær påstand om besteforeldresamvær. Har forelderen ikke gjort det i den opprinnelige saken, må spørsmålet eventuelt tas opp i en endringssak.

Situasjon 3: «andre særlege høve» – søsken og nære

§ 45 første ledd dekker den klassiske besteforeldresituasjonen. Andre ledd gir en videre åpning: «I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet.»

For søsken og «andre som er nær knytte til barnet» i andre situasjoner enn de nevnte, viser lovteksten til at saken kan bringes inn i forbindelse med foreldretvisten. Det er ingen selvstendig samværsrett for disse.

Hva er status i den nye barnelovens § 8-9?

Den nye barneloven (LOV-2025-06-20-40, i kraft fra tidspunktet Kongen fastsetter) § 8-9 viderefører og noe utvider dette. For barn i vanlig bostedssituasjon åpner ny lov for at søsken og «andre som er nært knytte til barnet» i «særlege høve» kan kreve at retten fastsetter samvær uavhengig av om foreldre er døde. Dette er en utvidelse fra gjeldende § 45. Siden ny lov foreløpig ikke er i kraft, gjelder barnelova 1981 fortsatt.

Eksempel: besteforeldrene får samvær

Mats (10) mister sin far i en ulykke. Fars foreldre, besteforeldrene Kari og Ola, hadde tett kontakt med Mats. Mors (Sigrid) nye samboer ønsker ikke at besteforeldrene skal se Mats. Kari og Ola reiser sak for tingretten uten å gå gjennom mekling. Tingretten vurderer at Mats har nær tilknytning til besteforeldrene, og at det er til hans beste å opprettholde kontakten. Besteforeldre tilkjennes samvær fire ganger i året.

Eksempel: besteforeldrekravet avvist

Pernille og Henrik skilles. Henrik får samvær, ikke nektet samvær. Henriks mor, Ingrid, ønsker at retten fastsetter at hun skal se barnebarnet separat. Hun har ingen selvstendig søksmålsadgang etter § 45 når Henrik ikke er nektet samvær og er i live. Ingrid kan ikke reise saken alene. Henriks eneste mulighet er å ta med en subsidiær påstand om besteforeldresamvær i sin egen stevning.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror at besteforeldre alltid har en rett til å se barnebarna – særlig etter samlivsbrudd der bostedsforelderen avskjærer kontakten. Det er feil i norsk rett slik loven nå lyder. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i noen saker funnet at forholdet mellom besteforeldre og barnebarn kan beskyttes av EMK art. 8 (retten til familieliv), men dette har ikke automatisk gitt besteforeldre søksmålsadgang i norsk rett.

Hva gjør du nå?

Er du besteforelder som avskjæres fra barnebarnet: - Er forelderen din barn død? Reise sak direkte for tingretten, ingen meklingsplikt - Er din sønn/datter nektet samvær ved dom? Be vedkommende ta med subsidiær påstand om ditt samvær i stevning eller endringssak - Annen situasjon? Kontakt advokat – ny barnelov og EMK art. 8-praksis kan gi holdepunkter for samvær

Artikkelen er basert på barnelova § 45 (LOV-1981-04-08-7), sist endret 25. april 2025, og ny barnelov LOV-2025-06-20-40 § 8-9 (ikke i kraft per juni 2026).