Kan jeg adoptere stebarnet når barnets mor eller far er død?
Ja, en gjenlevende ektefelle kan adoptere sin avdøde ektefelles barn, og samme regel gjelder for samboere. Du må fortsatt ha oppfostret barnet i minst fem år, med mindre det er særlige grunner til unntak. Samtykke må gis av den som har foreldreansvaret etter dødsfallet, og barnet må samtykke selv fra 12 år. Er den andre biologiske forelderen i live, påvirkes han eller hun av adopsjonen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en forelder dør, blir stefaren eller stemoren ofte den som står barnet nærmest. Loven tar høyde for det. Dødsfallet stenger ikke for adopsjon, men det flytter spørsmålet om samtykke over på andre.
Kan du adoptere stebarnet når barnets mor eller far er død?
Ja. Adopsjonsloven § 13 sier at en gjenlevende ektefelle kan adoptere sin avdøde ektefelles barn. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for samboere og tidligere samboere, og det betyr at også en gjenlevende samboer kan søke.
Samboer er to personer som bor sammen i et stabilt og ekteskapslignende forhold (§ 6). Du søker alene, og du trenger ikke en ny partner.
Samtykke ved stebarnsadopsjon når forelderen er død
Den avdøde kan ikke lenger samtykke. Etter § 10 kan et barn under 18 år ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Spørsmålet er derfor hvem som har det etter dødsfallet. Det avhenger av hvordan foreldreansvaret var fordelt.
Hadde foreldrene felles foreldreansvar, får den som lever, foreldreansvaret alene (barnelova § 38). Da er det denne biologiske forelderen som må samtykke, og adopsjonen vil frata ham eller henne den rettslige stillingen som forelder.
Hadde den avdøde foreldreansvaret alene, får den som lever, foreldreansvaret hvis barnet bodde sammen med begge ved dødsfallet. Ellers kan andre, også stefaren eller stemoren, kreve å få foreldreansvaret ved dom, og retten kan la gifte eller samboende få det sammen (§ 64). Hvem som samtykker, følger altså av hvem som har foreldreansvaret.
En forelder uten foreldreansvar kan ikke hindre adopsjonen, men skal varsles og få uttale seg før søknaden avgjøres. Er ingen av foreldrene i stand til å samtykke fordi de er forsvunnet eller ikke forstår hva samtykket innebærer, er det barnets oppnevnte verge som samtykker. Les mer i artikkelen om foreldreansvar etter dødsfall.
Vilkårene som gjelder uansett
Dødsfallet fritar ikke for vilkårene. Du må ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å oppfostre det videre, med mindre det er særlige grunner til å gjøre unntak (§ 13). Adopsjonen må være klart sannsynlig til barnets beste (§ 4).
Fem år regnes etter hvor lenge du har oppfostret barnet, ikke etter når dødsfallet skjedde. Har du bodd sammen med barnet og forelderen i tre år før dødsfallet og deretter oppfostret barnet alene i to år, kan det samlet bli fem. Har du bare hatt kort tid sammen, må du vise til særlige grunner for å få unntak, og loven gir ingen liste over dem.
Barnet har egne rettigheter. Fra 7 år skal barnet få mulighet til å uttale seg, og yngre barn hvis de kan danne egne synspunkter. Har barnet fylt 12, kan det bare adopteres hvis det samtykker selv. Samtykket skal være skriftlig og frivillig, og bare en offentlig tjenesteperson kan ta imot eller bekrefte det.
Sorgen kan gjøre at barnet trenger tid. Adopsjonsloven setter ingen frist etter dødsfallet, så det er ikke noe krav om å vente en bestemt tid, men heller ikke noe press om å søke raskt.
Hva adopsjonen betyr når forelderen er død
Etter adopsjonen får barnet samme rettslige stilling som om det var felles barn av deg og den avdøde (§ 24). Du får forsørgelsesansvar for barnet, og barnet arver etter deg på lik linje med egne barn. Er den andre biologiske forelderen i live, faller barnets rettslige stilling overfor ham eller henne og dennes slekt bort ved adopsjonen.
Adopsjonen endrer ikke at barnet er barn av den som døde. Barnet kan fortsatt ha tilknytning til den avdødes familie, og loven hindrer ikke at dere holder kontakten med dem, for eksempel besteforeldre. Navnet endres ikke automatisk (navneloven § 5).
Søknaden og vedtaket
Søknaden sendes til adopsjonsmyndigheten, som i dag er Bufetat etter delegasjon fra departementet. Kommunen kan bli bedt om å hjelpe med å opplyse saken og innhente barnets samtykke. Vedtaket kan påklages, og klagefristen er tre uker. Når vedtaket er endelig, registreres adopsjonen i Folkeregisteret (§ 27).
Elin, Tomasz og Maja
Elin og Tomasz var gift i ni år. Elins datter Maja var fire da Tomasz kom inn i livet hennes. Elin hadde foreldreansvaret alene, og faren har aldri bodd sammen med Maja. Elin døde da Maja var tretten.
Tomasz vil adoptere Maja. Han har oppfostret henne i ni år, så femårskravet er oppfylt. Det første som må avklares, er hvem som har foreldreansvaret etter Elins død. Siden Maja ikke bodde sammen med begge foreldrene da Elin døde, overtar ikke faren foreldreansvaret automatisk. Tomasz kan kreve å få foreldreansvaret ved dom, og retten kan la ham få det.
Faren skal uansett varsles og få uttale seg før søknaden avgjøres. Maja er over tolv og må selv samtykke skriftlig overfor en offentlig tjenesteperson. Hun skal også få informasjon om hva en adopsjon innebærer, før hun avgjør. Søknaden kan behandles først når foreldreansvaret er avklart og samtykkene ligger på plass.
Kort oppsummert
- En gjenlevende ektefelle eller samboer kan adoptere stebarnet når barnets forelder er død, etter adopsjonsloven § 13.
- Den som har foreldreansvaret etter dødsfallet, må samtykke. Hvem det er, følger av barnelova §§ 38 og 64.
- Femårskravet og kravet om at adopsjonen er klart til barnets beste gjelder fortsatt.
- Barn fra 12 år må samtykke selv, og barn fra 7 år skal få uttale seg.
- Er den andre biologiske forelderen i live, mister han eller hun den rettslige stillingen overfor barnet ved stebarnsadopsjon når forelderen er død.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.