§ 80. Formkrav for testamenter opprettet i utlandet
Et utenlandsk testament trenger ikke følge norske formkrav for å være gyldig i Norge. Det holder at testamentet oppfylte formkravene i landet der det ble opprettet, der du bodde, eller der du var statsborger.
Selv om et testament ikke oppfyller formkravene i kapittel 7, er det likevel formgyldig hvis det oppfyller formkravene: a. der testamentet ble opprettet, b. i en stat der testatoren var statsborger ved dødsfallet eller ved opprettelsen, c. der testatoren hadde domisil eller vanlig bosted ved dødsfallet eller opprettelsen, eller d. der fast eiendom ligger, for så vidt testamentet gjelder den eiendommen.
Norge aksepterer at folk har ulike måter å opprette testament på i forskjellige land. Et testament trenger ikke vitner hvis landet der det ble skrevet ikke krever det.
Fire alternative tilkoblingspunkter — det holder at ett av dem er oppfylt:
1. Der testamentet ble laget.
2. Der du var statsborger — da du laget det eller da du døde.
3. Der du bodde — da du laget det eller da du døde.
4. Der en fast eiendom ligger, hvis testamentet gjelder den eiendommen.
Sara er norsk statsborger og oppretter testament i Frankrike der hun bor midlertidig. Følger franske formkrav — notarialbekreftet, ingen vitner. Dør i Norge. Testamentet er gyldig fordi det oppfylte formkravene der det ble opprettet (Frankrike).
- Tro at testamenter fra utlandet alltid er ugyldige i Norge
- Tro at testamentet automatisk er gyldig bare fordi det er fra utlandet — ett av fire kriterier må oppfylles
Har du opprettet testament i utlandet og er usikker på om det gjelder i Norge: sjekk om det oppfylte formkravene der det ble laget, der du var statsborger, eller der du bodde. Er du usikker, vurder nytt testament i Norge etter §§ 40-46.