Arv fra Spania: dette må norske arvinger ordne

Spansk arverett for den som bodde i Spania

Etter arveloven § 78 brukes arveretten i staten der avdøde hadde vanlig bosted ved dødsfallet. Bodde avdøde fast i Spania, er det derfor spansk arverett som gjelder, også for en som var norsk statsborger. Spania bruker EUs arveforordning, som også peker mot bostedslandet. Norge er ikke bundet av forordningen, men Spania er det. Forordningen lar en person velge loven i landet han er statsborger i. Har den døde gjort det, kan norsk rett gjelde selv om han bodde i Spania.

Motsatt gjelder at en som bodde i Norge og bare hadde en feriebolig i Spania, etter norsk lovvalgsregel følger norsk arverett. Spanske myndigheter og skatt må du likevel forholde deg til.

Spania har ikke ett felles arverettssystem. Sivilloven gjelder i store deler av landet, mens Aragon, Catalonia, Balearene, Navarra, Baskerland og Galicia har egne regler. Etter sivilloven er to tredeler av arven forbeholdt barna. Denne delen kalles legítima. Én av de to tredelene kan gis som et tillegg til ett av barna, og den siste tredelen kan testamenteres fritt. Gjenlevende ektefelle får normalt bruksrett, ikke eiendomsrett. I regionene med egne regler kan tallene være annerledes.

Dokumentene og NIE-nummeret

Skal en eiendom i Spania registreres på arvingene, trengs det ifølge den europeiske e-justice-portalen en notariell skiftearvtale (escritura de aceptación y adjudicación de herencia) eller en rettsavgjørelse. Vanlige vedlegg er arvetittelen, en fullstendig dødsattest og en bekreftelse fra det spanske testamentregisteret (certificado de últimas voluntades). Finnes det ikke testament, kan en notar fastslå arvingene i en declaración de herederos.

NIE (número de identidad de extranjero) er et personlig identifikasjonsnummer for utlendinger. Utlendinger bruker det også som skattenummer i Spania. Det kan bestilles i Spania eller på et spansk konsulat, og du må møte personlig eller sende en akkreditert representant. NIE gir ingen oppholdsrett. Spør notaren hvilke arvinger som må ha nummeret.

Kan ikke en arving møte opp, kan hun gi en spesialfullmakt til en representant. Spanske konsulater opplyser at en slik fullmakt kan gjelde både å skaffe NIE og å akseptere en arv, og at den som gir fullmakten, må skrive under personlig. Hvilke formkrav spanske notarer stiller til en fullmakt fra Norge, må du spørre dem om. Apostille på norske dokumenter settes av statsforvalteren. Hvordan det foregår, er beskrevet i artikkelen om arving i utlandet og fullmakt.

Har avdøde et norsk testament, kan det være gyldig i form etter arveloven § 80, som godtar flere steders formkrav. Spanske notarer avgjør selv hvordan et slikt testament brukes i Spania, og vil gjerne ha det oversatt.

Slik foregår skiftet hos notaren

I Spania gjennomføres arveoppgjøret ofte hos en notar. Notaren setter opp skiftearvtalen, som alle arvingene signerer, enten på stedet eller gjennom en fullmakt. Er arvingene uenige, kan saken ende i en domstol.

Etter skiftet kan eiendommen registreres i det spanske eiendomsregisteret, og kontoene kan overføres. Fordi spansk arverett gir barna en beskyttet andel, kan resultatet bli annerledes enn i et norsk skifte, selv om bare én lov gjelder. Sjekk også om det hviler pantelån på eiendommen i Spania, og hvem som er låntaker. Gjelden følger boligen, og banken i Spania vil ha avklart hvem som tar over, før dere kan selge eller dele.

Hvor lang tid skiftet tar, varierer. Det går tregere hvis arvingene er uenige eller dokumenter mangler. Start derfor med NIE og dokumentene.

Arveavgift og andre kostnader

Spania har en arveavgift, impuesto sobre sucesiones. Den spanske skattemyndigheten (AEAT) oppgir at fristen for å levere avgiftsoppgaven (modelo 650) er seks måneder fra dødsfallet. Det kan søkes om én forlengelse på seks måneder, og søknaden må leveres innen fem måneder etter dødsfallet. Forlengelsen gir morarenter fra de seks månedene er gått. Er søknaden levert i tide og du ikke får svar innen en måned, regnes forlengelsen som innvilget. Kommer søknaden for sent, regnes den som avslått.

Mange regioner forvalter arveavgiften selv, og kan ha egne skjemaer og frister. Beløpet avhenger dessuten av regionen og av hvor nær slekt arvingen er. Sjekk derfor hos regionens skattemyndighet før du regner ut noe.

I tillegg kommer plusvalía, en kommunal avgift på verdistigning av tomt. For arv er fristen i Madrid seks måneder fra dødsfallet, med mulighet til forlengelse til tolv måneder, og arvingen betaler. Andre kommuner kan ha egne rutiner. Notar og register tar betalt i tillegg.

Kort oppsummert

• Bodde avdøde fast i Spania, gjelder som hovedregel spansk arverett, jf. arveloven § 78.
• Skiftet foregår ofte hos en notar. Uten testament kan en notar fastslå arvingene, og utenlandske arvinger trenger som regel NIE-nummer.
• Arveavgiften leveres som hovedregel innen seks måneder fra dødsfallet og kan forlenges med seks måneder hvis du søker innen fem måneder.
• Når norske arvinger skal ordne arv fra Spania, er det lurt å sette i gang NIE, oversettelser og kontakt med notaren tidlig.