Paragraftekst

En arvelater kan innenfor lovens rammer bestemme i testament hvem som skal arve ham eller henne. En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Loven skiller strengt mellom to ting:

Gaver mens du lever (lovlig uten testament): Du kan gi bort hva du vil. Vil du gi hytta til naboen? I orden, så lenge gaven gjennomføres umiddelbart med reelle konsekvenser for deg.

Dødsdisposisjoner (krever testament): En gave som i realiteten først skjer når du dør. To klassiske feller: (1) Du overfører skjøtet på huset til datteren, men bor der gratis og betaler alt vedlikehold til du dør — gaven har ingen realitet. (2) Du overfører to millioner fra sykesengen mens du vet du har dager igjen — krever testament med vitner.

Eksempel

Per og den hemmelige kontoen

Per får vite at han har terminal kreft og logger inn i nettbanken og overfører 800 000 kr til en venninne. Etter Pers død krever barna tilbake. Fordi Per visste at han snart skulle dø, er overføringen en ugyldig dødsdisposisjon uten testament. Venninnen må betale alle pengene tilbake til boet.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Vil du gi en stor gave: Gjør det mens du er frisk. Sørg for at eiendeler faktisk overdras — tinglys skjøtet, la mottaker ta over forsikring og avgifter. Vil du at noen skal få noe etter du er borte: Oprett et formelt testament med vitner. Ingen snarveier.

Dumme spørsmål

Gjelder dette også livsforsikringer?
Nei. Å begunstige noen i en livsforsikring har eget unntak. Det ordner du direkte med forsikringsselskapet uten testament.