Kan en utenlandsk statsborger i Norge velge arveloven i hjemlandet?

Hva § 79 sier om å velge lov

Lena er polsk statsborger og har bodd i Norge siden 2008. Hun eier en leilighet i Oslo, har sparepenger i en norsk bank og to voksne barn. Uten testament vil arven etter henne følge norsk arverett, fordi hun bor i Norge. Etter arveloven § 78 er det det vanlige bostedet ved dødsfallet som avgjør.

Hun lurer på om hun kan la polsk arverett gjelde i stedet. Det kan hun, etter arveloven § 79. Der står det at en arvelater kan bestemme at retten til arv etter ham eller henne skal avgjøres etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger. Dette kalles et lovvalg. Det kan være aktuelt for den som vil at familie og eiendeler i hjemlandet skal behandles etter de samme reglene som resten av arven.

Reglene er enkle å oppsummere. Du må være eller ha vært statsborger i landet du velger. Lovvalget skal være uttrykkelig, altså sagt rett ut i testamentet. Og det må gjøres i testaments form, som betyr at kravene til et vanlig testament må være oppfylt.

Når valget ikke gjelder

Det viktigste forbeholdet står i § 79 første ledd, siste setning. Et lovvalg er ikke gyldig hvis arvelateren er norsk statsborger ved dødsfallet. Det er tidspunktet for dødsfallet som teller.

Anta at Lena skriver testamentet i 2020, og at hun senere blir norsk statsborger. Hvis hun fortsatt er polsk statsborger ved dødsfallet, er valget gyldig. Hvis hun har fått norsk statsborgerskap før hun dør, faller lovvalget bort, og arven følger norsk lov. Det gjelder også om hun beholder det polske statsborgerskapet ved siden av det norske, så lenge hun er norsk statsborger når hun dør.

Søker du om norsk statsborgerskap, bør du derfor se på testamentet på nytt. Lovvalget kan bli ugyldig uten at du har endret en eneste linje.

Slik må testamentet utformes

Lovvalget må stå uttrykkelig i testamentet. En setning som «Jeg bestemmer at arven etter meg skal avgjøres etter polsk arverett, jf. arveloven § 79» er tydelig. Det holder ikke å ha med en uklar henvisning eller anta at polsk lov gjelder fordi du er polsk.

Testamentet må dessuten oppfylle de vanlige formkravene i arveloven § 42. Det skal være skriftlig, du skal underskrive det, og to vitner skal bevitne underskriften. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal være over 18 år og habile. Er ikke kravene fulgt, er testamentet ugyldig. Les mer i Hvilke krav gjelder til vitner i testament?

Etter § 80 kan et testament også være gyldig i formen hvis det følger reglene på stedet det ble opprettet, eller i en stat der du er statsborger. Et testament skrevet etter de norske kravene, med to vitner, er den enkleste veien for den som bor i Norge.

Hva valget gjør for ektefelle og samboer

Et lovvalg kan føre til at ektefelle eller samboer får mindre enn norsk lov ville gitt dem. Loven har derfor en sperre. Ektefellens eller samboerens arverettigheter etter norsk lov kan begrenses ved lovvalg bare hvis vedkommende har fått kunnskap om lovvalget før arvelaterens død. Kravet gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle.

Hvis Lena er gift med Tomasz, må han altså ha fått vite om valget mens hun levde, for at det skal begrense arven hans. Skriver hun testamentet i det skjulte, kan valget ikke brukes til å kutte ned arven hans. Samme regel gjelder lovvalg etter den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte fra 1934.

Det som ikke endres, og når norsk rett likevel setter grenser

Lovvalget bestemmer hvilket lands arverett som gjelder. Det flytter ikke skiftet av boet til hjemlandet. Hvor boet skal skiftes, er regulert av § 85, og det kan fortsatt være norsk skiftemyndighet som behandler saken.

Et lovvalg kan heller ikke tvinge norsk rett til å godta et hvilket som helst resultat. Etter arveloven § 81 har en utenlandsk regel virkning i Norge bare så langt den ikke leder til et resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett. Hvilke regler som faktisk følger av polsk eller annen utenlandsk arverett, må du sjekke i det landet; det er ikke noe norsk lov kan fortelle deg.

Pliktdelen er et godt eksempel på hvorfor lovvalget er viktig. Etter norsk rett er to tredeler av formuen pliktdelsarv for barna, med et tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. Velger Lena polsk rett, er det polske regler om hvem som arver og om barna har vern som gjelder, ikke de norske.

Kort oppsummert

• En utenlandsk statsborger i Norge kan i testament velge arveretten i et land han eller hun er eller har vært statsborger i (arveloven § 79).
• Lovvalget må være uttrykkelig og gjøres i testaments form, med to vitner.
• Valget er ikke gyldig hvis du er norsk statsborger ved dødsfallet, selv om du har et annet statsborgerskap ved siden av.
• Ektefelle eller samboer kan bare få begrenset arven av valget hvis vedkommende kjente til det før dødsfallet.
• Uten et slikt valg gjelder reglene i landet der du hadde vanlig bosted ved dødsfallet.