§ 28. Forbrukertilsynet og Markedsrådet kontrollerer at reglene følges
Forbrukertilsynet og Markedsrådet er de offentlige organene som passer på at angrerettloven etterleves. De kan undersøke selgere, gi pålegg om å rette opp, og bringe saker for Markedsrådet. Reglene for hvordan de jobber, er de samme som i markedsføringsloven.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre kontroll med at bestemmelser i, eller bestemmelser gitt i medhold av denne loven, overholdes. Kontrollen utøves i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og § 43.
§ 28 forteller hvem som har myndighet til å håndheve angrerettloven.
Forbrukertilsynet er et statlig tilsynsorgan som blant annet:
- Behandler klager fra forbrukere
- Gjennomfører tilsynsaksjoner mot bransjer og enkeltselskaper
- Gir pålegg om retting når selgere bryter reglene
- Kan ilegge overtredelsesgebyr (se § 29)
Markedsrådet er et uavhengig klageorgan. Hvis Forbrukertilsynet fatter et vedtak en bedrift er uenig i, kan saken klages inn til Markedsrådet for vurdering.
Hvordan de jobber: Bestemmelsene i markedsføringsloven §§ 32 til 41 gjelder tilsvarende. Det betyr blant annet at Forbrukertilsynet kan kreve opplysninger fra bedrifter, gi pålegg om retting, ilegge tvangsmulkt hvis bedriften ikke retter seg, og bringe saker for Markedsrådet.
Hva betyr dette for deg? Du har et offentlig organ i ryggen hvis en selger systematisk bryter angrerettloven. Hvis en sak har prinsipiell betydning — for eksempel en stor nettbutikk som nekter alle kundene angrerett — er ikke du alene. Du kan klage til Forbrukertilsynet, og de kan gripe inn på vegne av alle forbrukere.
Forbrukerrådet (ikke å forveksle med Forbrukertilsynet) gir derimot råd og bistand i enkeltsaker, og megler i tvister. Mange bruker disse organene parallelt: Forbrukerrådet for å løse din konkrete sak, Forbrukertilsynet for å rapportere systematiske brudd.
Tom oppdager at en stor nettbutikk konsekvent skriver "ingen angrerett på elektronikk" i vilkårene. Han har selv blitt nektet retur, og ser i kommentarfelt at flere kunder har samme erfaring. Tom kan klage saken inn til Forbrukertilsynet. De har myndighet til å undersøke selskapets praksis, og kan gi pålegg om at vilkårene endres. Hvis selskapet ikke retter seg, kan saken bringes til Markedsrådet eller resultere i overtredelsesgebyr.
Eva blir nektet refusjon etter å ha angret korrekt. Selgeren henviser til egne vilkår som strider mot angrerettloven. For Eva personlig er det enklest å gå via Forbrukerrådet, som kan mekle. Men hun kan også rapportere saken til Forbrukertilsynet — det hjelper med å bygge en sak hvis selgeren har et mønster av lovbrudd.
- Du forveksler Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet. De er to forskjellige organer. Forbrukerrådet hjelper i enkeltsaker (megling). Forbrukertilsynet er tilsynsmyndighet som håndhever loven på systemnivå.
- Du tror du må starte med Forbrukertilsynet. Ikke nødvendigvis. Forbrukertilsynet behandler ikke alle enkeltsaker, men prioriterer prinsipielle saker og systematiske brudd. For din egen tvist er ofte Forbrukerrådet en bedre vei.
- Du tror Forbrukertilsynet kan tvinge selgeren til å betale deg tilbake. Direkte beordring av tilbakebetaling i din spesifikke sak er ikke deres primære rolle. De fokuserer på selgers fremtidige praksis. For penger tilbake må du gå via Forbrukerrådet, forliksrådet eller domstolene.
Hvis en selger nekter å følge angrerettloven:
- Først: kontakt Forbrukerrådet for hjelp med din sak (forbrukerradet.no)
- I tillegg: rapporter selgeren til Forbrukertilsynet (forbrukertilsynet.no) hvis du tror flere er rammet
- Hvis Forbrukerrådet ikke fører frem: vurder forliksrådet (lave kostnader)