§ 32. Forbrukertilsynet og Markedsrådet: myndigheter og uavhengighet

Paragrafen forteller hvem som håndhever markedsføringsloven. To organer har jobben: Forbrukertilsynet og Markedsrådet. De kontrollerer hvordan næringsdrivende selger og markedsfører (handelspraksis), og hvilke avtalevilkår de bruker. Paragrafen åpner kapittel 7 om håndheving.

Andre ledd gjør begge organene faglig uavhengige. De hører administrativt under departementet, men verken Kongen eller departementet kan styre dem i enkeltsaker eller bestemme hvordan loven generelt skal tolkes. Politisk ledelse kan altså ikke bestille et bestemt utfall i en konkret sak. Departementet behandler heller ikke klager på avgjørelsene deres. Det tar bare imot klager på enkelte andre avgjørelser, og på avslag om innsyn etter offentleglova.

Tredje ledd gjelder virksomheter som også er under kontroll etter andre lover. Da kan Kongen gi regler om hvilken myndighet som har ansvar for hva, og om hvordan de skal samarbeide. Eksempel: en næringsdrivende er underlagt tilsyn fra både Forbrukertilsynet og en annen myndighet. Kongen kan da ha fastsatt hvem som følger opp hvilke sider av virksomheten.

De øvrige paragrafene i kapittelet fyller ut bildet. Hvordan Forbrukertilsynet ledes, og hvordan Markedsrådet settes sammen, står i § 33. Reglene om opplysningsplikt og stedlig kontroll står i § 34. Forbrukertilsynets oppgaver og saksbehandling er tema i § 35 og § 36, og Markedsrådets rolle som klageinstans (organet som behandler klager) står i § 37. Hvilke vedtak myndighetene kan fatte, er regulert i § 39, og forbud og påbud i § 40. Departementet kan dessuten gi forskrift om organisering, oppgaver og saksbehandling etter § 38.