§ 41. Tvangsmulkt for å sikre at vedtak følges

Markedsføringsloven·LOV-2009-01-09-2

Kort oppsummert

Tvangsmulkt skal fastsettes for å sikre at forbuds- og påbudsvedtak og bekreftelser blir fulgt, med mindre særlige grunner taler mot.
Mulkten kan være løpende eller et engangsbeløp og skal gjøre brudd ulønnsomt.
Også pålegg om opplysninger kan sikres med tvangsmulkt.
Et endelig vedtak er grunnlag for utlegg, og departementet kan gi forskrift om ileggelse.

Lovteksten ordrett

§ 41. Vedtak om tvangsmulkt

For å sikre at vedtak etter § 40 eller bekreftelser etter § 36 annet ledd overholdes, skal det fastsettes en tvangsmulkt som må betales dersom vedtaket eller bekreftelsen ikke blir etterlevd. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det.

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved fastsettelsen av tvangsmulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket.

For å sikre at pålegg etter § 34 første ledd etterkommes, kan det fastsettes en tvangsmulkt som skal betales dersom pålegget ikke etterkommes. Annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.

Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt.

Kilde: Lovdata — Markedsføringsloven § 41

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer tvangsmulkt, et beløp den ansvarlige må betale hvis et vedtak eller en skriftlig bekreftelse ikke følges. Formålet er å sikre at pålegg og tilsagn blir fulgt i praksis.

Første ledd gjelder to slags tilfeller. Det ene er vedtak om forbud eller påbud etter § 40. Det andre er bekreftelser Forbrukertilsynet har innhentet etter § 36 annet ledd, der en næringsdrivende har lovet å stanse et ulovlig forhold eller å tilby avhjelpende tiltak til berørte forbrukere. Hovedregelen er at tvangsmulkt «skal» fastsettes. Unntak krever særlige grunner.

Andre ledd gir to valg for utformingen. Mulkten kan løpe over tid eller være et fast engangsbeløp. Beløpet skal settes slik at det ikke blir lønnsomt å bryte vedtaket.

Tredje ledd lar tvangsmulkt brukes også for å få gjennomført pålegg om opplysninger etter § 34 første ledd. Samme valg mellom løpende mulkt og engangsbeløp gjelder her. Fjerde ledd gjør et endelig vedtak om tvangsmulkt til grunnlag for utlegg, altså for å inndrive beløpet. Femte ledd lar departementet gi forskrift om hvordan tvangsmulkt ilegges.

Tvangsmulkt er ett av tre vedtaksmidler i § 39, sammen med forbud eller påbud og overtredelsesgebyr etter § 42. Vedtak om tvangsmulkt gjelder som hovedregel i fem år og kan høyst vare ti år. Tre paragrafer henger tett sammen: § 40 gir selve forbudet eller påbudet, § 36 gir grunnlaget for skriftlige bekreftelser, og § 41 gir det økonomiske presset for at de følges. Opplysningsplikten i § 34 er utgangspunktet for tvangsmulkt etter tredje ledd. Klager på Forbrukertilsynets vedtak behandles av Markedsrådet etter § 37.

Eksempel: Forbrukertilsynet har vedtatt et forbud, og den næringsdrivende fortsetter likevel. Tilsynet skal da fastsette tvangsmulkt, med mindre særlige grunner taler mot det. Mulkten kan være et engangsbeløp eller løpe over tid.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i markedsføringsloven →