Hva sier loven?

Angrerettloven § 9 a gir egne opplysningsplikter for tilbydere av nettbaserte markedsplasser før avtaleinngåelse.

En nettbasert markedsplass er definert i § 5 bokstav k som en tjeneste som bruker programvare, for eksempel et nettsted eller en app, og som drives av eller på vegne av en næringsdrivende, og som gir forbrukere mulighet til å inngå fjernsalgsavtaler med andre næringsdrivende eller forbrukere.

Tilbyderen av markedsplassen er etter § 5 bokstav l den næringsdrivende som stiller markedsplassen til rådighet for forbrukerne.

Hvilke opplysninger må markedsplassen gi?

Etter § 9 a skal markedsplassen gi opplysninger på en klar og forståelig måte som passer for fjernkommunikasjonsmiddelet. Plikten gjelder før du inngår avtalen.

Markedsplassen skal blant annet opplyse om:

  • hovedparameterne som avgjør rangeringen av tilbud i søkeresultater
  • den relative betydningen av disse parameterne
  • om selgeren er næringsdrivende eller ikke, basert på selgerens erklæring til markedsplassen
  • at forbrukerrettigheter ikke gjelder hvis selgeren ikke er næringsdrivende
  • hvordan plikter er fordelt mellom selgeren og markedsplassen, der dette er relevant

Dette gjør at du skal kunne forstå hvem du faktisk kjøper av, og hvilke rettigheter du har før du betaler.

Hvorfor er det viktig om selgeren er næringsdrivende?

Angrerettloven er først og fremst en forbrukervernlov som gjelder når en næringsdrivende selger til en forbruker. Hvis selgeren er privatperson, gjelder ikke de samme forbrukerrettighetene automatisk.

Derfor er opplysningen om selgerens status helt sentral. Du bør vite om du kjøper av en butikk, en profesjonell selger eller en privatperson som selger en brukt ting.

Må markedsplassen garantere at selgerens opplysninger er riktige?

§ 9 a bokstav b sier at opplysningen om selgeren er næringsdrivende eller ikke skal gis på grunnlag av selgerens erklæring til markedsplassen. Bestemmelsen sier altså ikke at markedsplassen alltid garanterer at erklæringen er riktig.

Likevel må markedsplassen gi opplysningen på en klar og forståelig måte. For deg som kjøper er dette et signal om hvilken risiko og hvilke rettigheter som følger med kjøpet.

Praktisk eksempel

Nora søker etter en brukt mobil på en plattform. To annonser ser nesten like ut. Den ene selgeren er en registrert bruktbutikk. Den andre selgeren har erklært seg som privatperson. Plattformen skal gi Nora klar informasjon om selgerens status før hun kjøper.

Hvis Nora kjøper av bruktbutikken, kan angrerettloven være relevant dersom avtalen ellers er fjernsalg. Hvis hun kjøper av privatpersonen, skal plattformen opplyse om at forbrukerrettigheter ikke kommer til anvendelse på avtalen.

Hva kan du gjøre nå?

Se etter informasjon om hvem selgeren er før du betaler. Lagre annonsen, selgerinformasjonen og kjøpsvilkårene. Hvis markedsplassen viser at selgeren er privatperson, må du ikke regne med vanlig angrerett.

Hvis markedsplassen ikke gir tydelige opplysninger, kan du klage til markedsplassen skriftlig. Gjelder det systematiske mangler som rammer mange forbrukere, kan Forbrukertilsynet være relevant fordi § 28 gir Forbrukertilsynet og Markedsrådet kontroll med at loven overholdes.

Vanlige misforståelser

Noen tror at alle kjøp gjennom en stor plattform automatisk er kjøp fra plattformen. Det stemmer ikke alltid. Plattformen kan være markedsplass, mens avtalen inngås med en egen selger.

Andre tror at angreretten alltid gjelder når kjøpet skjer i en app. Det avgjørende er ikke bare teknologien, men hvem selgeren er og om lovens vilkår er oppfylt.