§ 43. Pålegg om å fjerne eller stenge ulovlig nettinnhold
- Retten kan pålegge nettmellomledd å ta ned innhold, advare, stenge tilgang eller slette domenenavn.
- Vilkår: fare for alvorlig skade og ingen andre effektive midler.
- Bare Forbrukertilsynet kan kreve det, og retten må veie ytringsfriheten og mildere tiltak.
§ 43. Pålegg om fjerning av digitalt nettinnhold mv
- en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,
- en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
- en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
- en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Forbrukertilsynet.
Denne bestemmelsen gir domstolen et kraftig verktøy mot ulovlig innhold på nett. Forbrukertilsynet kan be retten gripe inn overfor selskaper som står mellom lovbryteren og forbrukerne. Det gjelder for eksempel de som lagrer nettsider, de som gir folk tilgang til internett, og de som styrer domenenavn (nettadresser). Retten kan bestemme at innhold tas ned, at det vises en tydelig advarsel, at tilgangen begrenses, eller at et domenenavn slettes, stanses eller overføres til Forbrukertilsynet.
Tiltaket er en siste utvei. Bruddet må true forbrukerne med alvorlig skade, og ingen andre midler kan stoppe det. Alle vilkårene må være oppfylt samtidig. Bare Forbrukertilsynet kan legge saken fram, og det er retten som avgjør, ikke tilsynet selv. Retten må veie flere hensyn mot hverandre: ytringsfriheten og retten til informasjon, forbrukernes behov, interessene til den som saksøkes, og om et mildere grep er nok. Eksempel: Forbrukertilsynet mener at en nettside bryter reglene, men driveren lar seg ikke stanse. Da kan tilsynet be retten pålegge leverandøren som lagrer siden, å ta den ned.
Bestemmelsen står ved siden av de vanlige virkemidlene. Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan selv vedta forbud eller påbud (§ 40), tvangsmulkt (§ 41) og overtredelsesgebyr (§ 42), jf. § 39. Pålegg etter § 43 går i stedet via retten. Saken behandles som midlertidig forføyning (en rask, foreløpig avgjørelse), se § 43a. Er lovbryteren ukjent, kan retten i noen tilfeller avgjøre uten å kalle vedkommende inn, se § 43b. Sakskostnader for dem som skal gjennomføre pålegget, reguleres i § 43c. Hvilke regler Forbrukertilsynet har ansvar for, følger av § 35.