§ 24. Databaseprodusentens enerett til uttrekk og gjenbruk

Paragrafen gir den som har laget en database - for eksempel et skjema, en katalog, en tabell eller lignende samling - en enerett til innholdet, forutsatt at innsamlingen, kontrollen eller presentasjonen av materialet har krevd en vesentlig investering. Eneretten gir kontroll over uttrekk fra og gjenbruk av hele eller vesentlige deler av databasens innhold. Den gjelder også når noen gjentatt og systematisk trekker ut eller gjenbruker mindre, i seg selv uvesentlige deler, dersom dette til sammen skader den normale bruken av databasen eller går urimelig ut over interessene til den som har laget den. Vernet varer i 15 år fra det året databasen ble laget, men fristen fornyes og løper i stedet fra offentliggjøringsåret dersom databasen blir offentliggjort innenfor denne perioden. Er databasen helt eller delvis også et åndsverk, kan opphavsretten gjøres gjeldende ved siden av dette vernet. En avtale som forsøker å utvide fremstillerens rett til en database som allerede er offentliggjort, kan ikke gjøres gjeldende.

Vernet er særlig aktuelt for den som har investert tid og penger i å samle inn og strukturere store mengder informasjon, som prislister, adresseregistre eller tekniske oppslagsverk, uten at selve utvalget eller strukturen nødvendigvis er original nok til å utgjøre et åndsverk. Fordi vernetiden fornyes ved offentliggjøring, kan en database som stadig oppdateres og gjøres tilgjengelig på nytt, i praksis holdes vernet betydelig lenger enn 15 år.

Paragrafen står sammen med enerettene til utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsforetak i §§ 16, 20 og 22 i kapittelet om nærstående rettigheter, men verner en helt annen type frembringelse - selve investeringen i å samle og strukturere data, ikke en fremføring eller et opptak. Loven lar dessuten en rekke andre bestemmelser gjelde tilsvarende for databaser, blant annet deler av § 3 om opphavsrettens alminnelige innhold.