Bruke andres bilder, musikk og tekst på nett: hva privatpersoner må vite
Som hovedregel trenger du samtykke fra den som har laget et bilde, en musikkplate eller en tekst, før du legger det ut offentlig på nett. Opphavsretten gir skaperen enerett til å lage kopier og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, og det å publisere på en nettside eller i en åpen profil er nettopp å gjøre det tilgjengelig. Det finnes unntak, blant annet for sitat, privat bruk og verk der vernetiden er utløpt. At noe ligger fritt på nett, betyr ikke at det er fritt å bruke. Resten av artikkelen gjennomgår reglene for privatpersoner, og hva som kan skje hvis du tar feil.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som er vernet av opphavsretten
Åndsverkloven § 2 sier at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til det. Et åndsverk er et litterært eller kunstnerisk verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Åndsverkloven nevner blant annet tekster av alle slag, musikkverk med eller uten tekst, filmverk, fotografiske verk, malerier og tegninger, og datamaskinprogrammer.
For dagligdags bruk betyr det at de fleste bildene, tekstene og musikkstykkene du møter på nett, er vernet. Du trenger ikke at verket har et ©-tegn eller en advarsel. Vernet oppstår når verket skapes.
Fotografier har et eget vern. Selv om et bilde ikke er så originalt at det regnes som et fotografisk verk, har den som tok bildet enerett til å lage kopier av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, etter åndsverkloven § 23. Det betyr at også enkle hverdagsbilder, som et mobilbilde av en fasade, er vernet.
Hva eneretten innebærer
Opphavsretten gir etter § 3 enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplar av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Begge deler gjelder på nett:
- Å laste ned et bilde og lagre det er å fremstille et eksemplar.
- Å legge det ut på en nettside, i et offentlig innlegg eller i en åpen gruppe er å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
Det er den andre handlingen som oftest blir et problem for privatpersoner. Å se på et bilde er ikke krenkelse. Å laste det opp til sin egen profil, uten tillatelse, kan være det.
Skaperen har også rett til å bli navngitt «slik som god skikk tilsier» når det er praktisk mulig, og verket må ikke gjøres tilgjengelig på en måte som krenker opphaverens anseelse eller egenart. Det følger av § 5. Å navngi skaperen erstatter ikke samtykket.
Når du kan bruke andres verk uten å spørre
Opphavsretten er ikke absolutt. Loven har noen unntak som er aktuelle for privatpersoner.
Sitat: etter § 29 er det tillatt å sitere fra et offentliggjort verk «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». Du kan altså bruke et utdrag av en tekst for å kommentere eller diskutere den. Men hele artikler eller hele bilder som pynt er ikke sitat. Hvor mye som kan siteres, avhenger av formålet.
Kopiering til privat bruk: § 26 tillater å lage enkelte eksemplar av et offentliggjort verk til privat bruk, når det ikke skjer i ervervsøyemed eller på grunnlag av et verk som er gjengitt i strid med loven. Det gir deg rett til å ha en kopi for egen del, men ikke til å legge den ut offentlig.
Offentlige dokumenter: etter § 14 er lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet uten vern. Unntak gjelder for blant annet lyrikk, musikkverk og kunstverk som er tatt inn i slike dokumenter.
Utløpt vernetid: opphavsretten varer i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret, jf. § 11. For fotografiske bilder som ikke er verk, varer eneretten i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget (§ 23). Eldre bilder kan derfor være fri bruk, men du må vite når og av hvem de ble laget.
Bilder: hva privatpersoner oftest gjør feil
Mange tror at et bilde som finnes ved et søk, er til fri bruk. Det er det ikke. Et søkeresultat sier ingenting om hvem som har rettighetene.
Typiske feil er å bruke et bilde fra en nettside til en egen blogg, å bruke et proffbilde av seg selv uten å ha avtalt bruk med fotografen, og å hente et bilde fra en annonse for å illustrere et innlegg. Rettighetene til et bilde av deg selv ligger som utgangspunkt hos fotografen. Om du kan motsette deg at et bilde av deg vises offentlig, er et eget spørsmål som hører under andre regler enn opphavsrett.
Har du tatt bildet selv, har du rettighetene. Har noen tatt det for deg, for eksempel en kollega eller en fotograf, er utgangspunktet at de har rettighetene, med mindre dere har avtalt noe annet. Et eksempel på hvordan dette er blitt en tvist i praksis, står i bilde fra nettet og faktura fra fotograf.
Lisenser fra rettighetshaveren kan gi deg tillatelse til å bruke et bilde. Vilkårene må du følge, for eksempel krav om navngivelse eller forbud mot kommersiell bruk.
Musikk og tekst
Musikk er vernet på samme måte. Et musikkverk med tekst har ofte flere rettighetshavere: komponist, tekstforfatter, artist og plateselskap. Å spille musikk i en video du legger ut offentlig, er å gjøre den tilgjengelig for allmennheten, og krever tillatelse. Plattformer kan ha avtaler med rettighetshavere som gjør enkelte bruksområder lovlige innenfor plattformen. Hva avtalene dekker, følger av plattformens egne vilkår og ikke av loven, så du kan ikke regne med at det du får lagt ut, er lovlig for alle formål.
Tekst kan siteres innenfor sitatretten (§ 29). Å kopiere en hel artikkel, en nettsides tekst eller en anmeldelse over til egen side er det som regel ikke.
Din egen bruk i lukkede, private sammenhenger er noe annet enn offentlig publisering. Men en «lukket» gruppe på flere hundre medlemmer, kan likevel være så åpen at det regnes som å gjøre noe tilgjengelig for allmennheten. Hvor grensen går mellom privat og offentlig, er et vurderingsspørsmål.
Hva kan skje hvis du bruker noe uten tillatelse
Etter åndsverkloven § 81 skal den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett, betale rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade. Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan rettighetshaveren kreve det dobbelte av rimelig vederlag. For overtredelser i god tro skal overtrederen i den grad det ikke fremstår som urimelig betale et rimelig vederlag for bruken eller vinningen. Retten kan også ta hensyn til ikke-økonomisk skade ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse.
Dessuten kan inngrep være straffbare. Etter § 79 straffes den som begår inngrep i en annens rett, med bøter eller fengsel inntil ett år. Om det i en konkret sak blir straffesak, avhenger blant annet av skyld.
Dette er bakgrunnen for fakturaene mange privatpersoner får for bilder de har hentet fra nettet. Hvor høyt kravet kan bli, kommer an på bruken. Å slette bildet etterpå fritar deg ikke fra å betale for bruken som allerede har funnet sted.
Sunniva og blogginnlegget
Sunniva Aas skriver en hobbyblogg om hagestell. Til et innlegg om roser henter hun et bilde fra en nettside som viser et vakkert rosebed. Hun legger bildet øverst i innlegget uten å spørre. Tre måneder senere får hun en e-post fra fotografen, som krever 4 000 kroner for bruken og at bildet fjernes.
Sunniva fjerner bildet med en gang. Så sjekker hun hva kravet bygger på: Hun finner ingen lisens på nettsiden hun hentet det fra, og forstår at hun har gjort bildet tilgjengelig for allmennheten uten tillatelse.
Hun svarer ikke i sinne. I stedet ber hun fotografen om en forklaring på hvordan han har kommet frem til beløpet, og tilbyr å betale et rimelig vederlag. De ender på 1 800 kroner. Bruken ville ikke blitt bedømt på samme måte om hun hadde skrevet en omtale av fotografens arbeid og vist bildet i den sammenhengen, men det er en egen vurdering etter sitatretten.
Hva du kan gjøre hvis du er den som er krenket
Ser du at noen bruker bildet ditt eller teksten din uten tillatelse, kan du be om at det fjernes og eventuelt kreve vederlag. Ta skjermbilde med dato og lenke først. Pek på at du har laget verket, og hvor og når det ble publisert. Hvem som har rettighetene til noe som er laget på bestilling, må avklares ut fra avtalen og hva som er skapt.
Kort oppsummert
- Bilder, musikk og tekst er som hovedregel vernet av opphavsretten, og du trenger samtykke for å lage kopier og for å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten, for eksempel ved å bruke andres bilder på nett.
- Unntakene er blant annet sitat (§ 29), kopiering til privat bruk (§ 26), offentlige vedtak (§ 14) og verk der vernetiden er over.
- Opphavsrett til andres bilder gjelder også enkle fotografier, og at noe ligger fritt på nett, gir ikke rett til å bruke det.
- Uten tillatelse kan du bli pålagt å betale vederlag og erstatning, og i verste fall straff.
- Er du rettighetshaver, kan du kreve at bruken stopper og at du får vederlag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.