§ 22. Kringkastingsforetakets vern mot opptak og videresending av egne sendinger

Åndsverkloven·LOV-2018-06-15-40

Kort oppsummert

Kringkastingsforetak kan hindre at egne sendinger tas opp eller videresendes uten samtykke.
Et opptak av en sending kan ikke overføres videre uten samtykke før 50 år er gått.
Fjernsynsselskap i EØS kan vederlagsfritt vise korte nyhetsutdrag, høyst 90 sekunder, fra andres eksklusive sendinger.
Retten kommer i tillegg til kunstneres og produsenters rettigheter etter §§ 16, 20 og 21.

Lovteksten ordrett

§ 22. Kringkastingsforetaks rettigheter

En kringkastingssending eller deler av den må ikke uten kringkastingsforetakets samtykke

opptas på innretning som kan gjengi den
utsendes trådløst eller videresendes til allmennheten ved tråd
på annen måte i ervervsøyemed gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Er en sending tatt opp på innretning som nevnt i første ledd, må den ikke uten kringkastingsforetakets samtykke overføres til en annen innretning før 50 år er gått etter utløpet av det året den første sendingen fant sted.

Departementet kan i forskrift fastsette vilkår for overføring av kringkastingssending direkte innen en bedrift eller annen virksomhet gjennom radio- eller fjernsynsmottaker.

Uten hinder av denne bestemmelsen kan et fjernsynsselskap som er etablert innenfor EØS-området, i sine generelle nyhetssendinger vederlagsfritt sende korte utdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten, som et annet fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende fra. Korte utdrag fra slik begivenhet skal ikke være lengre enn det nyhetsformålet tilsier, og kan uansett ikke overstige 90 sekunder. Utdrag kan bare gjengis så lenge begivenheten har nyhetsinteresse. Utdragets kilde skal angis med mindre det av praktiske grunner er umulig, og den opprinnelige sendingens karakter må ikke forandres eller forringes. Etter at fjernsynsselskapet har sendt utdrag i kringkastingssending, kan selskapet gjøre den samme nyhetssendingen som utdraget inngår i, tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste.

Bestemmelsene i §§ 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, § 40 første ledd bokstav a, §§ 43 til 45, 48, 49, 54, 55, 56 a, 58, 62 og § 65 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Åndsverkloven § 22

Hva betyr dette?

Paragrafen gir kringkastingsforetak - radio- og fjernsynsselskaper - en egen rett til å kontrollere bruken av sine egne sendinger. Uten foretakets samtykke kan verken hele eller deler av en sending tas opp på en innretning som kan gjengi den, sendes videre trådløst eller med tråd til allmennheten, eller på annen måte gjøres tilgjengelig i ervervsøyemed. Er en sending først tatt opp, kan opptaket heller ikke overføres til en ny innretning uten samtykke før det har gått 50 år fra det året den opprinnelige sendingen fant sted. Departementet kan i forskrift regulere hvordan en kringkastingssending kan formidles direkte innad i en bedrift, for eksempel via en radio- eller TV-mottaker på arbeidsplassen. Paragrafen har også et eget unntak for nyhetsformål: et fjernsynsselskap etablert innenfor EØS kan, i sine ordinære nyhetssendinger, vederlagsfritt vise et kort utdrag - høyst 90 sekunder - fra en begivenhet et annet selskap har eksklusive senderettigheter til, så lenge utdraget ikke er lengre enn nyhetsformålet krever, kilden angis, og den opprinnelige sendingens karakter ikke endres.

I praksis beskytter bestemmelsen kringkastingsforetakenes investering i egne sendinger mot at konkurrenter tar opp og videresender sendingene uten videre. Nyhetsunntaket balanserer dette mot allmennhetens interesse i å få dekket viktige hendelser, ved å tillate korte, tidsbegrensede gjengivelser i konkurrerende nyhetssendinger. Femtiårsfristen for videre overføring av et opptak fungerer som en egen, kortere vernetid sammenlignet med de 50 eller 70 årene som gjelder for utøvende kunstnere og produsenter etter §§ 16 og 20.

Kringkastingsforetakets rett etter denne paragrafen kommer i tillegg til, og er uavhengig av, de rettighetene utøvende kunstnere har etter § 16, produsenter har etter § 20, og vederlagsordningen for offentlig fremføring av lydopptak i § 21. Alle disse fire paragrafene hører til kapittelet om nærstående rettigheter, og gir ulike aktører i verdikjeden - kunstner, produsent og kringkaster - hver sin selvstendige beskyttelse for sitt bidrag til det samme kringkastingsproduktet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i åndsverkloven →