§ 5-6. Ekstraordinær generalforsamling: når den kan og må holdes

Ekstraordinær generalforsamling er et møte utenom det faste årlige møtet. Styret kan selv bestemme at det skal innkalles til et slikt møte, når det trengs å ta en sak til eierne mellom de ordinære møtene.

Styret kan også bli tvunget til å innkalle. Har revisor som reviderer årsregnskapet, eller aksjeeiere som til sammen har minst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krevd det for å få behandlet et bestemt angitt emne, må styret innkalle. Styret skal sørge for at møtet holdes innen en måned etter at kravet kom. Kravet må altså peke på et konkret tema, og det må være skriftlig.

Eksempel med rollene i loven: Flere aksjeeiere eier til sammen en tidel av kapitalen og vil ha en bestemt sak behandlet. De sender et skriftlig krav som angir saken. Styret må da sørge for at møtet er holdt innen en måned. Har de færre aksjer enn en tidel, har de ikke denne retten, men styret kan fortsatt velge å innkalle selv.

Hvis samtlige aksjeeiere er enige om å holde ekstraordinær generalforsamling, trengs ikke noe vedtak fra styret etter første ledd. Da kan møtet holdes uten den formelle styrebeslutningen.

Generalforsamlingen innkalles av styret (§ 5-9), og innkallingen har egne krav (§ 5-10). Den ordinære generalforsamlingen skal holdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt (§ 5-5). Aksjeeierne har rett til å delta, selv eller ved fullmektig (§ 5-2), og stemmeretten er regulert i § 5-3. Styreleder og daglig leder skal delta (§ 5-4). Styret bestemmer møteformen (§ 5-8). Saker kan også behandles forenklet uten fysisk møte når ingen aksjeeier motsetter seg det (§ 5-7), med protokoll etter § 5-7a.