§ 3-2. Fond for urealiserte gevinster
- Selskapet må sette av verdiøkninger som ennå ikke er realisert, til et eget fond.
- Avsetningen gjelder når eiendeler eller gjeld vurderes til virkelig verdi.
- Finansielle instrumenter, utenlandsk valuta og poster fastsatt i forskrift er unntatt.
- Fondet kan løses opp når grunnlaget faller bort.
§ 3-2. Fond for urealiserte gevinster
- finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8,
- pengeposter i utenlandsk valuta,
- andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.
En urealisert gevinst er en verdiøkning som står i regnskapet, men som selskapet ikke har tatt ut i penger ved salg. Paragrafen krever at selskapet har et eget fond for slike gevinster og at verdiøkningen settes av dit.
Plikten oppstår når selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi. Da skal forskjellen mellom bokført verdi og det eiendelen opprinnelig kostet, settes av, etter at det er tatt hensyn til utsatt skatt. Skjer det samme med gjeld, gjelder det tilsvarende. Det samme gjelder når selskapet hever verdien av en eiendel over kostprisen på annen måte. Eksempel: selskapet har en eiendel som er blitt mer verdt enn den kostet. Differansen, justert for utsatt skatt, går inn i fondet.
Noen poster er unntatt. Det gjelder finansielle instrumenter etter regnskapsloven § 5-8, pengeposter i utenlandsk valuta og poster departementet har utpekt i forskrift. Regnskapsloven § 5-8 handler om finansielle instrumenter og varederivater som skal vurderes til virkelig verdi når de er omløpsmidler i en handelsportefølje, omsettes på regulert marked og har god eierspredning og likviditet. Små foretak kan i stedet bruke en annen vurderingsregel.
Fondet kan løses opp når det ikke lenger er grunnlag for avsetningen, for eksempel fordi gevinsten er realisert. Departementet kan gi forskrift om hvordan differansen regnes ut. Paragrafen har en søsterbestemmelse i § 3-3, som gjelder vurderingsforskjeller ved investeringer i datterselskap og lignende. Begge fondene hører hjemme i kapittel 3 sammen med § 3-4 om forsvarlig egenkapital og § 3-5 om handleplikten ved tap av egenkapital. Andre paragrafer viser også hit, blant annet § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte og § 12-2 om beregning av tap og krav til egenkapital.