§ 8-1. Hvor mye utbytte kan et aksjeselskap dele ut

Aksjeloven·LOV-1997-06-13-44
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte

(1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.
(2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det også gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har ervervet avtalepant i før balansedagen, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre. Dette gjelder likevel ikke hvis det er gjort fradrag for fordringen etter første punktum.
(3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, eller som omfattes av § 12-1 første ledd nr 2.
(4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.
Kilde: Lovdata — Aksjeloven § 8-1
Hva betyr dette?

Paragrafen setter taket for hvor mye et aksjeselskap kan dele ut til eierne som utbytte. Hovedregelen er at selskapet etter utdelingen fortsatt må ha nok netto eiendeler (eiendeler minus gjeld) til å dekke aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Til den bundne egenkapitalen hører fondet for urealiserte gevinster (§ 3-2) og fondet for vurderingsforskjeller (§ 3-3). Beregningen bygger på balansen i det siste godkjente årsregnskapet, men med aksjekapitalen slik den er registrert når beslutningen tas.

Det finnes flere fradrag. Kreditt og sikkerhet som selskapet ga før balansedagen etter §§ 8-7 til 8-10, trekkes fra beløpet som kan deles ut. Er slik kreditt betalt tilbake før beslutningen, trekkes den ikke fra. Det samme gjelder kreditt til en aksjeeier som gjøres opp ved at beløpet regnes mot utbyttet. Egne aksjer selskapet har fått pant i, gir også fradrag med et beløp som tilsvarer fordringen pantet sikrer, med mindre fordringen allerede er trukket fra. Andre disposisjoner etter balansedagen som må holdes innenfor utbytterammen, trekkes også fra. Det gjelder også disposisjoner etter § 12-1 første ledd nr 2, altså utdeling til aksjeeierne eller sletting av egne aksjer ved kapitalnedsetting.

I tillegg gjelder en egen sikkerhetsregel. Selskapet må etter utdelingen ha forsvarlig egenkapital og likviditet (evne til å betale regninger i tide). Etter § 3-4 skal kravene stå i forhold til hvor risikofylt og hvor stor virksomheten er. Selv om regnskapet viser rom for utbytte, kan sikkerhetsregelen altså stoppe utdelingen.

Grensen gjelder ikke bare vanlig utbytte. Paragrafen brukes som målestokk i § 8-2a om utbytte på grunnlag av mellombalanse, i § 8-4 om klage til tingretten og i § 8-5 om konsernbidrag. §§ 8-7 og 8-10 knytter kreditt til aksjeeiere og bistand ved aksjekjøp til den samme rammen. Etter § 8-2 er det generalforsamlingen som bestemmer utbyttet, etter forslag fra styret.

Eksempel: Et selskap har bundet egenkapital som tilsvarer nesten alle netto eiendelene. Da er det lite rom for utbytte, uansett hvor sterkt eierne ønsker det.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i aksjeloven →
Gratis vurdering av din sak