§ 8-1. Hvor mye utbytte kan et aksjeselskap dele ut
- Utbytte kan bare deles ut hvis selskapet etter utdelingen fortsatt dekker aksjekapital og bundet egenkapital.
- Utgangspunktet er siste godkjente årsregnskap.
- Kreditt, sikkerhet og enkelte andre disposisjoner trekkes fra det som kan deles ut.
- Selskapet må også ha forsvarlig egenkapital og likviditet.
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Paragrafen setter taket for hvor mye et aksjeselskap kan dele ut til eierne som utbytte. Hovedregelen er at selskapet etter utdelingen fortsatt må ha nok netto eiendeler (eiendeler minus gjeld) til å dekke aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Til den bundne egenkapitalen hører fondet for urealiserte gevinster (§ 3-2) og fondet for vurderingsforskjeller (§ 3-3). Beregningen bygger på balansen i det siste godkjente årsregnskapet, men med aksjekapitalen slik den er registrert når beslutningen tas.
Det finnes flere fradrag. Kreditt og sikkerhet som selskapet ga før balansedagen etter §§ 8-7 til 8-10, trekkes fra beløpet som kan deles ut. Er slik kreditt betalt tilbake før beslutningen, trekkes den ikke fra. Det samme gjelder kreditt til en aksjeeier som gjøres opp ved at beløpet regnes mot utbyttet. Egne aksjer selskapet har fått pant i, gir også fradrag med et beløp som tilsvarer fordringen pantet sikrer, med mindre fordringen allerede er trukket fra. Andre disposisjoner etter balansedagen som må holdes innenfor utbytterammen, trekkes også fra. Det gjelder også disposisjoner etter § 12-1 første ledd nr 2, altså utdeling til aksjeeierne eller sletting av egne aksjer ved kapitalnedsetting.
I tillegg gjelder en egen sikkerhetsregel. Selskapet må etter utdelingen ha forsvarlig egenkapital og likviditet (evne til å betale regninger i tide). Etter § 3-4 skal kravene stå i forhold til hvor risikofylt og hvor stor virksomheten er. Selv om regnskapet viser rom for utbytte, kan sikkerhetsregelen altså stoppe utdelingen.
Grensen gjelder ikke bare vanlig utbytte. Paragrafen brukes som målestokk i § 8-2a om utbytte på grunnlag av mellombalanse, i § 8-4 om klage til tingretten og i § 8-5 om konsernbidrag. §§ 8-7 og 8-10 knytter kreditt til aksjeeiere og bistand ved aksjekjøp til den samme rammen. Etter § 8-2 er det generalforsamlingen som bestemmer utbyttet, etter forslag fra styret.
Eksempel: Et selskap har bundet egenkapital som tilsvarer nesten alle netto eiendelene. Da er det lite rom for utbytte, uansett hvor sterkt eierne ønsker det.