§ 9-4. Endring, tilbakekall og bortfall av forvalterens tillatelse

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-4. Endring, tilbakekall og bortfall av tillatelse

(1) Forvalterens tillatelse til å drive virksomhet faller bort hvis forvalteren kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling.
(2) Finanstilsynet kan helt eller delvis endre, sette nye vilkår for eller tilbakekalle tillatelsen til forvalteren, dersom forvalteren:
  1. ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller i mer enn seks måneder ikke har drevet forvaltning,
  2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
  3. ikke lenger oppfyller lovens krav eller de vilkår som ble stilt for tillatelsen,
  4. begår alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
  5. gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser,
  6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 9-3, eller
  7. med tillatelse til å drive porteføljeforvaltning etter § 2-2 tredje ledd ikke overholder krav til kapital etter § 2-6 eller § 2-7 med tilhørende forskrifter.
(3) Når tillatelsen bortfaller eller blir kalt tilbake, skal den konsesjonspliktige virksomheten avvikles. Finanstilsynet fører tilsyn under avviklingsperioden og kan gi pålegg om gjennomføringen av avviklingen. Overføring av forvaltningen til en ny forvalter etter varsel om tilbakekall eller tilbakekall av tillatelsen til å drive forvaltning krever samtykke fra Finanstilsynet. Finanstilsynet kan stille vilkår om gjennomføringstidspunkt og hvordan overføringen skal offentliggjøres. Forvalteren kan iverksette overføringen med mindre Finanstilsynet innen én måned etter å ha mottatt informasjon har motsatt seg overføringen eller fastsatt vilkår for overføringen. Finanstilsynet kan forlenge fristen med inntil én måned dersom særlige omstendigheter ved saken gjør det nødvendig. Finanstilsynet skal underrette forvalteren om fristforlengelsen. Kostnadene til overføringen skal dekkes av forvalteren. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
(4) Dersom tillatelsen til en forvalter som driver virksomhet i en annen EØS-stat, bortfaller eller blir kalt tilbake, skal Finanstilsynet underrette tilsynsmyndighetene i vertsstaten.
Kilde: Lovdata — AIF-loven § 9-4
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva som skjer med forvalterens tillatelse: den kan falle bort, endres, få nye vilkår eller trekkes tilbake. Bortfall er automatisk. Kommer forvalteren under konkurs eller offentlig akkordforhandling (en ordning der skyldneren og kreditorene forhandler om et oppgjør), faller tillatelsen bort.

Finanstilsynet kan helt eller delvis endre tillatelsen, sette nye vilkår eller trekke den tilbake. Grunnene kan grovt deles i tre. Noen handler om passivitet, for eksempel at tillatelsen ikke er tatt i bruk innen tolv måneder. Noen handler om hvordan tillatelsen ble oppnådd, som uriktige opplysninger. Resten gjelder atferd og kapital: alvorlige eller systematiske overtredelser, at forvalteren ikke følger pålegg etter § 9-3, og at en forvalter med tillatelse til porteføljeforvaltning etter § 2-2 tredje ledd ikke overholder kapitalkravene i § 2-6 eller § 2-7.

Kapitalkravene er beskrevet i § 2-6 og § 2-7. En ekstern forvalter må ha startkapital tilsvarende minst 125 000 euro, og et internt forvaltet fond minst 300 000 euro. § 2-7 krever i tillegg ansvarlig kapital, som til enhver tid minst skal tilsvare en fjerdedel av de faste kostnadene fra året før.

Når tillatelsen bortfaller eller trekkes tilbake, må virksomheten avvikles. Finanstilsynet fører tilsyn under avviklingen og kan gi pålegg om hvordan den gjennomføres. Skal forvaltningen flyttes til en ny forvalter, må Finanstilsynet samtykke. Forvalteren kan gjennomføre overføringen hvis tilsynet ikke har protestert eller stilt vilkår innen én måned. Tilsynet kan forlenge fristen med inntil en måned. Forvalteren betaler kostnadene. Driver forvalteren i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet underrette vertsstatens tilsyn når tillatelsen faller bort eller trekkes.

§ 9-3 er forstadiet: ignorerer forvalteren et pålegg om retting, er det selv et grunnlag for tilbakekall. Svikter forvalteren også pålegg om avviklingen, kan Finanstilsynet etter § 9-4a oppnevne en administrator for å sikre en forsvarlig avvikling. § 9-4a viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i aif-loven →
Gratis vurdering av din sak