§ 8-1. Norske forvaltere som skal drive virksomhet i andre EØS-stater

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Norske forvaltere må melde fra til Finanstilsynet når de vil forvalte fond eller yte tjenester i en annen EØS-stat.
Meldingen har en virksomhetsplan, og ved filial kommer flere opplysninger.
Finanstilsynet videresender meldingen til vertsstaten innen én eller to måneder, og forvalteren kan starte etter beskjed.
Endringer skal meldes minst en måned i forveien, eller straks når de ikke var planlagt.

Lovteksten ordrett

§ 8-1. Norske forvalteres virksomhet i andre EØS-stater

(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 første, tredje eller fjerde ledd som ønsker å forvalte et alternativt investeringsfond etablert i en annen EØS-stat, eller yte tjenester som nevnt i § 2-2 tredje og fjerde ledd i en annen EØS-stat, enten fra Norge eller gjennom etablering av en filial, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde en virksomhetsplan som beskriver hvilke tjenester som skal ytes, og i hvilken medlemsstat og hvilke fond som skal forvaltes.

(2) Meldingen om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

hvordan filialen skal være organisert,
adresse i fondets hjemstat der dokumenter kan innhentes,
navnet på og kontaktinformasjon til de personene som utgjør filialens ledelse.

(3) Finanstilsynet skal innen én måned etter at fullstendig melding som nevnt i første ledd, eller innen to måneder etter at fullstendig melding som nevnt i annet ledd, er mottatt, videresende meldingen til tilsynsmyndighetene i forvalterens vertsstat. Finanstilsynet skal vedlegge en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse til å drive virksomhet i henhold til Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU. Finanstilsynet skal umiddelbart underrette forvalteren om oversendelsen. Forvalteren kan starte utøvelsen av sin virksomhet fra det tidspunktet slik underretning er mottatt.

(4) Forvalteren skal skriftlig informere Finanstilsynet om endringer i opplysningene som nevnt i første og annet ledd minst én måned før gjennomføring av endringen, eller umiddelbart etter at en ikke planlagt endring har funnet sted. § 6-1 tredje ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende. Dersom endringen ikke vil påvirke forvalterens overholdelse av lovens bestemmelser, skal Finanstilsynet uten ugrunnet opphold informere forvalterens vertsstat om endringen. Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 8-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder norske forvaltere som vil drive virksomhet i en annen EØS-stat. Det kan skje ved at forvalteren forvalter et fond som er etablert i den andre staten, eller yter tjenester der, enten direkte fra Norge eller gjennom en filial. Forvalteren må ha tillatelse etter § 2-2, og skal melde fra til Finanstilsynet. Meldingen skal ha en virksomhetsplan som viser hvilke tjenester som skal ytes i hvilken stat og hvilke fond som skal forvaltes.

Tjenestene som paragrafen sikter til, står i § 2-2. Etter tredje ledd kan Finanstilsynet gi en ekstern forvalter tillatelse til å forvalte en investors portefølje aktivt, individuelt og etter investorens fullmakt. Fjerde ledd åpner for tilleggstjenester, for eksempel investeringsrådgivning. Første ledd i § 2-2 er tillatelsen til å forvalte alternative investeringsfond som sådan.

Filial har egne tilleggskrav. Meldingen om filial må i tillegg si hvordan filialen skal organiseres, oppgi hvor dokumenter kan hentes i fondets hjemstat, og navngi de som utgjør filialens ledelse med kontaktinformasjon.

Videresendingen til vertsstaten (staten der virksomheten skal drives) styres av frister. Finanstilsynet skal sende meldingen videre til tilsynsmyndighetene i vertsstaten innen én måned etter at en fullstendig melding om tjenester og fond er mottatt. Gjelder det etablering av filial, er fristen to måneder. Tilsynet skal legge ved en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse etter EU-direktivet 2011/61/EU, og straks gi forvalteren beskjed om at meldingen er sendt. Forvalteren kan begynne virksomheten når denne beskjeden er mottatt.

Fjerde ledd gjelder endringer. Forvalteren skal gi Finanstilsynet skriftlig beskjed om endringer i opplysningene minst en måned før endringen gjennomføres, eller straks etter en endring som ikke var planlagt. Påvirker endringen ikke forvalterens overholdelse av loven, informerer Finanstilsynet vertsstaten uten unødig opphold. Vil endringen derimot føre til at virksomheten eller forvaltningen av fondet ikke er i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører direktivet, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager si fra til forvalteren at endringen ikke må iverksettes. Fjerde ledd viser dessuten til § 6-1 tredje ledd tredje og fjerde punktum, som gjelder Finanstilsynets reaksjon når en endring vil stride mot loven.

Naboparagrafene dekker beslektede tilfeller. § 8-2 gjelder forvaltere fra andre EØS-stater som vil forvalte fond etablert i Norge eller yte tjenester her; de kan starte når hjemstatens tilsyn har opplyst dem om at melding er sendt til Finanstilsynet. § 8-3 gjelder norske forvaltere som forvalter fond etablert og bare markedsført utenfor EØS. § 9-6 (overtredelsesgebyr) og § 11-1 (straff) viser til § 8-1.

Eksempel: en norsk forvalter med tillatelse etter § 2-2 første ledd vil forvalte et fond etablert i en annen EØS-stat gjennom en filial. Forvalteren melder fra til Finanstilsynet med virksomhetsplan og filialopplysninger. Finanstilsynet har to måneder på seg til å videresende meldingen, og forvalteren kan starte når den får beskjed om at det er gjort.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →