Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole

FOR-2015-12-11-1666 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2016-01-01 · Sist endret i kraft 2025-08-27
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov 2005-04-01-15, universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole

Del 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen ved VID vitenskapelige høgskole skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi doktorgradsstudentene kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med 3. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
  1. Godkjent vitenskapelig avhandling
  2. Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  3. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  4. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3. Ansvaret. for ph.d.-utdanningen

Styret ved VID vitenskapelige høgskole har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Høgskolens rektor er av styret delegert fullmakt til å forvalte ph.d.-studiene og fatte nødvendige vedtak innenfor rammen av denne forskrift.

§ 4. Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen omfattes av høgskolens kvalitetssystem, jf. § 9.

Del 2. Opptak, avtale og avslutning før avtalt tid

§ 5. Opptak, avtaleperiode og avslutning før avtalt tid

§ 5-1. Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha minst femårig grunnutdanning, (dvs. minst mastergrad eller tilsvarende kompetanse), jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Høgskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Det kan stilles krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak.
Søknaden bør inneholde:
  1. Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  2. Prosjektbeskrivelse som omfatter:
    1. faglig redegjørelse for prosjektet
    2. framdrift
    3. finansiering
    4. dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser
    5. eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
    6. faglig formidling
    7. opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
  3. Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket.
  4. Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.
  5. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares.
Høgskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Doktorgradsstudent og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen bør gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode.
Høgskolen kan fastsette krav om residensplikt.
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. § 5-3.

§ 5-2. Infrastruktur

Doktorgradsstudenten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av høgskolen. For doktorgradsstudenter med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle doktorgradsstudenten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5-3. Opptaksvedtak

Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Ved utlyste rekrutteringsstillinger kan det fastsettes kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til doktorgradsstudentens finansieringsgrunnlag.
Opptak skal nektes om:
  1. Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen.
  2. De immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet.
  3. Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5-1.

§ 5-4. Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Høgskolen kan fastsette bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Høgskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad.
Ved innvilget forlengelse kan høgskolen sette ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at doktorgradsstudenten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskoles infrastruktur. Doktorgradsstudenten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 5-5. Avslutning før avtalt tid

Frivillig avslutning:
Det kan avtales med doktorgradsstudenten at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes doktorgradsstudentens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet ph.d.-studium, skal vedkommende søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Tvungen avslutning:
Høgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:
1. Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift
Når ett eller flere av de følgende vilkårene er oppfylt, kan institusjonen vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av framdriftsrapport, jf. § 9.
  • Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid.
  • Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom fremdriftssvikten eller forsinkelsen skyldes forhold som doktorgradsstudenten selv rår over.
  • Vedtak om tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende framdrift fattes av høgskolen. Klage på vedtak behandles av høgskolens klagenemnd.
2. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen
Vedtak om tvungen avslutning ved fusk fattes av høgskolens klagenemnd.
3. Tvungen avslutning ved akademisk uredelighet
Vedtak om tvungen avslutning på grunn av akademisk uredelighet fattes av høgskolens klagenemnd.
Oppsigelse og avskjed
Stipendiater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, jf. arbeidsmiljøloven.

§ 6. Ph.d.-avtalen

Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale inngås mellom doktorgradsstudent, veiledere og høgskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Det utarbeides eget avtaleskjema.
For doktorgradsstudenter med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom doktorgradsstudent, høgskolen og den eksterne part som regulerer arbeidsvilkårene, herunder tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr.
I tilfeller hvor doktorgradsstudenten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal det utarbeides avtale om rettigheter, plikter og forventninger de to partene imellom.

Del 3. Gjennomføring

§ 7. Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Høgskolen og veileder(ne) skal sammen sikre at doktorgradsstudenten kan delta i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7-1. Oppnevning av veiledere

Doktorgradsstudenten skal normalt ha to veiledere, hvorav den ene oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for doktorgradsstudenten. Dersom det oppnevnes ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra høgskolen.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for doktorgradsstudenten med hovedveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av doktorgradsstudenter.
Doktorstudent og veileder kan be om at det oppnevnes ny veileder for studenten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og doktorgradsstudentens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved høgskolen.

§ 7-2. Veiledningens innhold

Doktorgradsstudent og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Hovedveileder har et ansvar for å følge opp doktorgradsstudentens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9.
Hovedveileder plikter å holde seg orientert om fremdriften i doktorgradsstudentens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5-1.
Hovedveileder plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi doktorgradsstudenten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8. Opplæringsdel

§ 8-1. Formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av doktorgradsstudentens rettighet som arbeidstaker, jf. § 8-2.
VID vitenskapelige høgskole har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Høgskolen vil tilby doktorgradsstudenten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som doktorgradsstudenten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet.
Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at doktorgradsstudenten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.
Høgskolen fastsetter innholdet i opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres. Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd med hovedveileder.
Det kan gis fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.

§ 8-2. Doktorgradsstudentens rettigheter ved permisjon

§ 9. Rapportering og midtveisevaluering

§ 9-1. Rapportering

Høgskolens system for kvalitetssikring omfatter tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler i ph.d.-utdanningen. Det skal rapporteres fra doktorgradsstudent og veileder minimum en gang per år.
Doktorgradsstudent og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra doktorgradsstudenten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Høgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 9-2. Midtveisevaluering

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester, eller noe senere for deltidsprosjekter. Doktorgradsstudenten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av høgskolen. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til doktorgradsstudent, veilederen og høgskolen.
Midtveisevaluering er en obligatorisk aktivitet i doktorgradsutdanningen, og inngår i grunnlaget for å søke om å få avhandlingen vurdert for offentlig forsvar. Midtveisevalueringen omfattes derfor av § 12-4 og § 13-2 i universitets- og høyskoleloven, og § 5-5 i forskrift om graden ph.d. ved VID vitenskapelige høgskole.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 10. Ph.d.-avhandlingen

§ 10-1. Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Høgskolen bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal doktorgradsstudenten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal doktorgradsstudenten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver doktorgradsstudentens innsats i hvert enkelt arbeid.
Høgskolen bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.

§ 10-2. Arbeider som ikke godtas

Kravet om «ny faglig kunnskap» etter § 10-1 (2) innebærer at
  1. Arbeid eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for kandidatens tidligere avlagte eksamener, bedømmelser eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan imidlertid benyttes som del av grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.
  2. Deler av arbeid som har blitt godkjent som besvarelse eller andre aktiviteter i opplæringsdelen av ph.d.-graden, kan derimot inngå i avhandlingen i bearbeidet form.
Det må legges inn henvisning ved bruk av tidligere arbeider. Henvisningene skal være i tråd med vitenskapelige standarder for det aktuelle fagområdet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Høgskolen kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13-1.

§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.
Arbeidsgiverinstitusjonens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt doktorgradsstudenter med tilsetting ved institusjonen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For doktorgradsstudenter med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, doktorgradsstudenten og den eksterne arbeidsgiver.
For doktorgradsstudenter uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høgskolen og doktorgradsstudenten.
De deler av doktorgradsavhandlingen som doktorgradsstudenten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som doktorgradsstudenten alene har opphavsrett til, kan vederlagsfritt benyttes ved fremstilling av kopier til bruk i høgskolens forsknings- og undervisningsvirksomhet. For doktorgradsstudenter som ikke ansettes ved VID vitenskapelige høgskole inngås egen avtale om tilsvarende bruk. Ved slik bruk skal doktorgradsstudenten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier.

Del 4. Fullføring

§ 12. Bedømmelse

§ 12-1. Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
  1. Godkjent vitenskapelig avhandling
  2. Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  3. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  4. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 12-2. Tidsbruk fra innlevering til disputas

Høgskolen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 13. Innlevering

§ 13-1. Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknaden rettes til høgskolen.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
  1. Avhandlingen i godkjent format, i den form (papirbasert, elektronisk) i den form som er bestemt og i tilstrekkelig antall eksemplarer, normalt fire (4).
  2. Dokumentasjon av fullført opplæringsdel.
  3. Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-1.
  4. Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10-1.
  5. Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
  6. Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Søknad om å få avhandlingen bedømt kan avvises dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-2.

§ 13-2. Behandling av søknaden

Høgskolen behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-1 skal avvises.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når søknad om å få avhandlingen bedømt er godkjent, oppnevner høgskolen en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
  1. Begge kjønn er representert
  2. Minst to av medlemmene er uten tilknytning til VID vitenskapelige høgskole
  3. Minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner
  4. Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  5. Flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Høgskolen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Leder utpekes blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Når det er påkrevd kan høgskolen oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Doktorgradsstudenten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for doktorgradsstudenten.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid

§ 15-1. Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt doktorgradsstudentens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 15-2. Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15-1, anbefale at det gis tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva doktorgradsstudenten må omarbeide i skriftlig form.
Tillates en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn inntil seks (6) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fastsetting av ny frist er endelig.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 15-3. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal normalt foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes høgskolen, som orienterer doktorgradsstudenten. Doktorgradsstudenten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis doktorgradsstudenten ikke ønsker å fremme merknader, skal høgskolen snarest underrettes skriftlig om dette.
Doktorgradsstudentens eventuelle merknader skal sendes høgskolen som fatter vedtak i saken i samsvar med § 16.

§ 15-4. Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Doktorgradsstudenten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Høgskolen fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og høgskolen støtter denne, fattes vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom høgskolen finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal det søkes nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevnes to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges doktorgradsstudenten, som gis anledning til å komme med merknader.
Høgskolen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling og høgskolen støtter flertallets uttalelser, fattes vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og høgskolen støtter mindretallets uttalelser, kan det søkes nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges doktorgradsstudenten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.
Doktorgradsstudenten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17. Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Doktorgradsstudenten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

§ 18. Offentliggjøring av avhandlingen

§ 18-1. Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal doktorgradsstudenten levere avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i det antall eksemplarer høgskolen bestemmer. Doktorgradsstudenten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen i elektronisk form på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen verken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 18-2. Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-3.
Ved publisering av avhandlingen skal doktorgradsstudenter følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19. Doktorgradsprøve

§ 19-1. Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, jf. § 15, skal doktorgradsstudenten forelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve doktorgradsstudentens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Tittel for prøveforelesning kunngjøres for doktorgradsstudenten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal omhandle tematikk som kan være relatert til, men gå ut over temaet for avhandlingen.
Dersom høgskolen velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner høgskolen en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre høgskolen godkjenner et annet språk.
Høgskolen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
Er prøveforelesning ikke bestått, kan disputas gjennomføres og ny prøveforelesning holdes over et nytt emne. Doktorgradsprøven kan kun godkjennes når både prøveforelesning og disputas er godkjent.

§ 19-2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre høgskolen godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av høgskolen. I særlige tilfeller kan det utpekes opponenter som ikke har vært medlemmer av komitéen.
Disputasen ledes av rektor eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen.
Førsteopponenten innleder opposisjonen. Andreopponenten avslutter opposisjonen.
Det kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at førsteopponenten har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Andreopponenten avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. Bedømmelseskomitéen avgir innstilling der det gjøres rede for hvordan forsvaret av avhandlingen er vurdert. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

§ 20. Godkjenning av doktorgradsprøve

Høgskolen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke annet blir bestemt
Dersom disputasen ikke godkjennes, kan doktorgradsstudenten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 21. Kreering og vitnemål

På grunnlag av innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres doktorgradsstudenten til philosophiae doctor av høgskolestyret, og vitnemål utstedes. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen doktorgradsstudenten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Det skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del 5. Klage

§ 23. Klage

§ 23-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift og klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes høgskolen. Blir avslaget opprettholdt sendes klagen uten ugrunnet opphold til høgskolens klagenemnd.

§ 23-2. Klage over eksamen i opplæringsdelen

§ 23-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes høgskolen. Blir avslaget opprettholdt sendes klagen uten ugrunnet opphold til høgskolens klagenemnd.
Dersom høgskolen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 23-4. Klage. over vedtak om tvungen avslutning på grunn av akademisk uredelighet

Klage over vedtak i høgskolens klagenemnd om tvungen avslutning av ph.d.- utdanningen på grunn av akademisk uredelighet behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2.

Del 6. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 24-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

§ 24-2. Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret ved høgskolen vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.

§ 24-3. Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av doktorgradsstudenter og samarbeid om utdanning av doktorgradsstudent. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt student og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 24-4. Krav ved fellesgrader og cotutelle

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Del 7. Retningslinjer, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 25. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser

Rektor fastsetter retningslinjer og utfyllende bestemmelser til denne forskriften.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.