§ 12-4 — Hva regnes som fusk på eksamen?

Dette er hovedregelen om fusk i høyere utdanning.

Paragrafen sier at skolen kan annullere eksamen hvis du har fusket, forsøkt å fuske eller skaffet deg adgang til eksamen på en uredelig måte. Det betyr at eksamenen ikke teller. Den blir behandlet som om den ikke er bestått.

Men paragrafen handler ikke bare om selve eksamenen. Den kan også gjelde obligatoriske aktiviteter. Det kan være arbeidskrav, praksisforberedelser, labøvelser, innleveringer, tester eller andre krav du må få godkjent for å gå videre.

Det viktigste ordet i paragrafen er ikke «fusk». Det viktigste er skyldkravet. Skolen må vurdere om du har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

Forsettlig betyr at du gjorde det med vilje. Du visste hva du gjorde.

Grovt uaktsomt betyr at du ikke nødvendigvis prøvde å jukse, men at du opptrådte så uforsiktig at du klart burde forstått risikoen. Det er mer enn en liten glipp. Det er en alvorlig forsømmelse.

Hva regnes som fusk på eksamen?

Fusk er når du får, prøver å få, eller kan få en urimelig fordel ved eksamen eller obligatorisk aktivitet.

Det kan være klassiske ting: ulovlige notater, kommunikasjon med andre, bruk av mobil, kopiering fra internett, eller samarbeid på en individuell eksamen.

Men i dag handler mange saker om tekstlikhet, kildebruk og KI. Det kan være at du har brukt ChatGPT eller andre KI-verktøy når det ikke var lov. Det kan være at du har brukt KI mer enn reglene tillot. Det kan også være at du har levert tekst du ikke selv kan stå inne for, uten å forklare bruken.

Det er ikke alltid bruk av KI er fusk. Noen emner tillater KI som hjelpemiddel. Andre forbyr det helt. Noen tillater idémyldring, men ikke tekstgenerering. Andre krever at du dokumenterer nøyaktig hvordan verktøyet er brukt.

Derfor må saken alltid vurderes konkret. Hva sto i eksamensreglene? Hva sto i emneinformasjonen? Hva fikk studentene beskjed om? Var reglene tydelige? Hva gjorde du faktisk?

Forsøk på fusk er også alvorlig

Du trenger ikke ha lykkes for at skolen kan reagere.

Hvis du forsøker å fuske, kan det være nok. Det betyr at en student som tar med ulovlige notater inn i eksamenslokalet, kan få sak selv om notatene aldri ble brukt.

Det samme gjelder hvis du forsøker å få noen andre til å skrive deler av besvarelsen. Eller hvis du prøver å bruke et hjelpemiddel som er forbudt, men blir stoppet før det påvirker svaret.

Grunnen er enkel: Eksamen skal være lik for alle. Loven rammer derfor også forsøk, ikke bare vellykket juks.

Uredelig adgang til eksamen eller obligatorisk aktivitet

Første ledd handler om en litt annen situasjon. Det gjelder hvis du skaffer deg adgang til eksamen eller obligatoriske aktiviteter på en uredelig måte.

Det kan for eksempel være at du får godkjent et arbeidskrav på feil grunnlag. Eller at du leverer noe som gjør at du får gå opp til eksamen, selv om du egentlig ikke skulle hatt adgang.

Eksempel: Du må levere et obligatorisk refleksjonsnotat for å få ta eksamen. Du leverer et notat skrevet av en annen student, og får arbeidskravet godkjent. Da har du skaffet deg adgang til eksamen på uredelig måte.

Da kan både arbeidskravet og eksamenen bli annullert.

Hva betyr annullering?

Annullering betyr at eksamenen eller aktiviteten slettes som gyldig resultat.

Hvis du fikk karakter, faller karakteren bort. Hvis du besto, regnes det ikke lenger som bestått. Hvis resultatet allerede er ført på vitnemål eller karakterutskrift, må dette rettes.

Det er ikke det samme som stryk. Ved stryk har du faktisk tatt eksamen, men prestasjonen var ikke god nok. Ved annullering sier skolen at resultatet ikke skal gjelde fordi grunnlaget er ødelagt.

Dette kan få store følger. Hvis eksamenen var en del av graden din, kan du mangle studiepoeng. Hvis du allerede har fått vitnemål, kan skolen kreve dokumentasjonen tilbake.

Utestenging og tap av eksamensrett

Annullering er én reaksjon. Utestenging er en annen.

Etter § 12-4 kan studenten utestenges fra institusjonen og miste retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan utestengelsen vare i inntil to år.

Dette er svært alvorlig. Det betyr ikke bare at du mister én eksamen. Det kan stoppe hele studieprogresjonen din i ett eller to semestre.

Tap av eksamensrett ved alle universiteter og høyskoler betyr også at du ikke bare kan melde deg opp et annet sted og fortsette som normalt. Reaksjonen kan få virkning nasjonalt.

Når blir saken særlig grov?

Loven sier at utestenging kan vare i inntil to år i særlig grove tilfeller. Det betyr at terskelen skal være høyere enn i vanlige fuskesaker.

Særlig grove tilfeller kan for eksempel være planlagt juks, omfattende samarbeid på individuell eksamen, bruk av falske dokumenter, organisert hjelp, eller gjentakelse. Det kan også være saker der fusket rammer tilliten til en profesjonsutdanning, for eksempel helse, lærer, politi eller andre studier med særskilt ansvar.

Men dette må vurderes konkret. Det er ikke nok at skolen er irritert. De må forklare hvorfor saken er så alvorlig at vanlig reaksjon ikke er nok.

Medvirkning til fusk

Du kan også få reaksjon hvis du hjelper noen andre med å fuske.

Det kan være at du skriver tekst for en annen student. Sender løsningsforslag under eksamen. Deler besvarelsen din med noen som skal levere individuelt. Eller hjelper noen med å omgå eksamensreglene.

Her krever loven forsett. Det betyr at du må ha medvirket med vilje. Du må ha forstått at du hjalp til med noe som var uredelig.

Dette er viktig. Hvis du gir vanlige råd før eksamen, er ikke det fusk. Hvis du forklarer pensum for en venn, er ikke det fusk. Problemet oppstår når hjelpen går over i urettmessig bistand på en eksamen eller obligatorisk aktivitet.

Hva må skolen bevise?

Skolen må bevise både hva som skjedde og hvorfor vilkårene i loven er oppfylt.

Det holder ikke med magefølelse. Det holder ikke at teksten «ser rar ut». Det holder ikke at en sensor synes du har skrevet bedre enn vanlig.

Skolen bør ha konkrete holdepunkter. Det kan være tekstlikhet, eksamenslogg, metadata, ulovlige hjelpemidler, kommunikasjon, vitneforklaringer, versjonshistorikk, eller andre bevis.

I KI-saker er dette ekstra viktig. KI-detektorer alene er usikre. En mistanke bør støttes av flere forhold, for eksempel manglende samsvar mellom teksten og studentens forklaring, unaturlig kildebruk, feilaktige referanser, dokumenthistorikk eller tydelige brudd på eksamensreglene.

Hva bør du gjøre hvis du får varsel om fusk?

Les varselet rolig. Finn ut nøyaktig hva skolen mener du har gjort. Ikke svar i panikk samme kveld.

Be om innsyn i alle dokumenter. Du bør få se rapporter, sensoruttalelser, tekstlikhetsrapport, eksamensregler, loggdata og annen dokumentasjon skolen bygger saken på.

Skriv en forklaring som skiller mellom fakta og vurdering. Først: hva gjorde du faktisk? Deretter: hvorfor mener du dette ikke var fusk, eller hvorfor skyldkravet ikke er oppfylt?

Finn fram dokumentasjon. Det kan være notater, utkast, versjonshistorikk, kilder, meldinger, skjermbilder, tidligere oppgaver, logg fra skriveprogram, eller dokumentasjon på hva som var tillatt.

Hvis saken gjelder utestenging, har du rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig etter § 12-9 fra det tidspunktet saken fremmes. (Stortinget)

Hva skjer hvis du taper saken?

Hvis nemnda kommer til at du har fusket, kan eksamen eller aktiviteten annulleres.

Hvis saken er alvorlig nok, kan du også bli utestengt. Da kan du miste retten til å møte til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i perioden vedtaket gjelder.

Du kan klage på vedtaket. Klagen går normalt først tilbake til institusjonen. Hvis institusjonen ikke omgjør, sendes saken videre til klageinstansen.

For fuskesaker er Felles klagenemnd viktig. Den behandler klager på enkeltvedtak fra høyere utdanningsinstitusjoner etter blant annet §§ 12-1 til 12-9. (HKDIR)

12-9