Forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

FOR-2026-02-03-387 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2026-02-03
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører fram til de to gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder integrert ph.d., fellesgrader og cotutelle. Forskrift om studier ved NTNU, vedtatt av styret 6. mars 2025, gjelder for eksamener i opplæringsdelen av ph.d.-programmene så langt dette ikke er i strid med ph.d.-forskriften.

§ 2. Begreper

De to gradene omtales heretter samlet som doktorgradene eller hver for seg som ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Begrepet doktorgradsarbeidet benyttes for begge grader om det arbeidet kandidaten gjør innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet.
Begrepet vitenskapelig avhandling eller avhandlingen betegner resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet, jf. § 11-1.
Begrepet kunstnerisk doktorgradsarbeid omfatter både det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kritisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf. § 11-2.
Betegnelsen kunstnerisk resultat omfatter bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet.

§ 3. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

§ 3-1. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles høye krav til vitenskapelig eller kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og fag- og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningenes viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3-2. Forskjeller mellom gradene

Der kravene til ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid er forskjellige, vil dette bli presisert. Det gjelder særlig vilkår for opptak (jf. § 6-1), krav til doktorgradsarbeidet, jf. § 11-1 og § 11-2, elementer i doktorgradsprøven (jf. § 19) og prosedyrer for bedømmelse, jf. § 13 og § 15, samt forhold som følger av disse.

§ 3-3. Tildeling av graden ph.d.

Graden ph.d. tildeles på grunnlag av
  • godkjent vitenskapelig avhandling, jf. § 11-1
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3-4. Tildeling av graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid

Graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles på grunnlag av
  • godkjent kunstnerisk resultat, jf. § 11-2
  • godkjent refleksjonsdel, jf. § 11-2
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent prøve over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsarbeidet (disputas).

§ 4. Ansvaret for ph.d.-utdanningen

NTNUs styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Utdanningen organiseres i programmer.
Rektor oppretter ph.d.-programmer etter forslag fra fakultetene og fastsetter samtidig hvilket fakultet som skal forvalte og ha ansvar for programmet (vertsfakultetet). Ph.d.-programmer kan opprettes i samarbeid mellom flere fakulteter og med nasjonale eller internasjonale forskningsinstitusjoner.
Programråd for ph.d.-program opprettes av vertsfakultet. Når et ph.d.-program opprettes i samarbeid mellom flere fakulteter, skal det oppnevnes et programråd med representanter for de fakultetene som deltar. Programrådet skal bidra til å sikre kvalitet i ph.d.-programmet i samsvar med NTNUs kvalitetssystem for utdanning.
Fakultetet som forvalter ph.d.-programmet vedtar studieplanen og emnebeskrivelsene.

Del II. Opptak

§ 6. Opptak

§ 6-1. Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en mastergrad som inneholder et større selvstendig arbeid tilsvarende masteroppgave på minimum 30 studiepoeng, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket nivå 7. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. For ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid kan også tilsvarende kunstnerisk kompetanse vurderes. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke grunnlag for opptak.
Fakultetet kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med NTNUs rekrutteringspolitikk og faglige profil. Dette inkluderer muligheten til å bruke kvalifiseringsemner ved mastergrader av mindre omfang og/eller dersom det er behov for det for å øke søkerens faglige kvalifikasjoner for gjennomføring av det planlagte doktorgradsarbeidet.
Søkeren skal ha en sterk faglig relevant bakgrunn fra sitt tidligere studium, og ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to år av mastergradstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre sammenholdt med NTNUs karakterskala. Søkere uten bokstavkarakterer fra tidligere studium skal ha et tilsvarende godt faglig grunnlag. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli tatt opp dersom fakultetet anser det dokumentert at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning f.eks. gjennom relevant arbeidserfaring og/eller fagfellevurderte vitenskapelige arbeider.

§ 6-2. Søknad om opptak

NTNU fastsetter søknadsskjema. Søknaden behandles av fakultetet og skal normalt inneholde:
  • dokumentasjon av utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket
  • prosjektbeskrivelse som omfatter
    • faglig redegjørelse for prosjektet
    • plan for framdrift og faglig formidling
    • vurdering av hvilke forskningsetiske og rettslige problemstillinger doktorgradsarbeidet reiser og hvordan disse kan løses
  • dokumentasjon av finansiering for hele doktorgradsperioden, inkludert faglige og materielle ressurser og øvrige nødvendige driftsmidler
  • plan for opplæringsdelen
  • forslag på hoved- og medveiledere, samt angivelse av tilknytning til aktivt fagmiljø for forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid
  • kandidater som ikke ansettes på NTNU må redegjøre for oppfyllelse av residensplikten.
Det skal søkes om opptak til ph.d.-utdanning så snart som mulig og senest innen tre (3) måneder etter oppstart av det arbeidet som skal lede fram til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søknaden avvises. Det gjelder egne regler for søkere som har bakgrunn fra forskerlinjer og tilsvarende studieordninger.

§ 6-3. Residensplikt

Kandidater uten ansettelsesforhold ved NTNU må ha et opphold i et godt og relevant fagmiljø ved NTNU på til sammen ett år eller mer av ph.d.-utdanningen. Plan for residensplikt må utarbeides i samråd med institutt, hovedveileder og ekstern arbeidsgiver. I spesielle tilfeller kan kravet om residensplikt reduseres, men den foreslåtte ordningen må ivareta kravene til veiledning og høy kvalitet i fagmiljøet, samt NTNUs ønske om at kandidaten skal bidra til institusjonens faglige utvikling og miljø. Hovedveileder og institutt må støtte søknad om redusert residensplikt. Fakultetet avgjør søknaden.
For kandidater ansatt ved NTNU gjelder vilkårene i arbeidsavtalen vedrørende arbeidssted.

§ 6-4. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av doktorgradsarbeidet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale om tilgang til og finansiering for bruk av nødvendig infrastruktur mellom fakultet og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt, jf. § 7-2. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes.

§ 6-5. Opptaksvedtak

Vedtak om opptak gjøres av fakultetet selv og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere og begrensning av opptak når antallet søkere overstiger kapasiteten.
I vedtaket skal hoved- og medveiledere oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og opptaksperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.
Opptak skal nektes om:
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet
  • de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet
  • søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 6-2.

§ 7. Opptaksperiode

§ 7-1. Opptaksperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års netto fulltidsstudier. Opptaksperioden tilsvarer perioden kandidaten har finansiering og framgår av opptaksvedtaket.
Ved karrierefremmende arbeid som gir forlengelse av åremålsperioden etter § 3-17 i universitets- og høyskoleforskriften og lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende. Fakultetet kan etter begrunnet søknad forlenge opptaksperioden ytterligere. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette øvrige betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører formelt partenes rettigheter og plikter etter forskriften, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, undervisning, eksamen og tilgang til institusjonens infrastruktur. Maksimal tid for opptaksperioden er netto seks (6) år. Vedtak om at maksimal opptaksperiode er overskredet, treffes av fakultetet selv.
Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal opptaksperiode er overskredet. Kandidaten kan likevel søke om å få doktorgradsarbeidet bedømt for ph.d.-graden etter at opptaksperioden er utløpt dersom opplæringsdelen er fullført. En slik søknad må inneholde alle relevante vedlegg tilsvarende søknad om bedømmelse av doktorgradsarbeidet etter § 13. Fakultetet avgjør om søknaden skal innvilges. Adgangen til å søke om å få doktorgradsarbeidet bedømt for ph.d.-graden gjelder ikke ved tvungen avslutning etter § 7-4 eller § 7-6.

§ 7-2. Avtaler

Det inngås en egen avtale om faglig veiledning mellom kandidat, veiledere og fakultetet som regulerer veilederforholdet. Avtalen inngås på fastsatt mal.
For ph.d.-kandidater med finansiering fra, ansettelse hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part.
Hvis ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal NTNUs retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås. Slike avtaler skal normalt foreligge sammen med de øvrige avtaler etter denne paragraf.

§ 7-3. Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og fakultetet kan avtale at ph.d.-utdanningen avbrytes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan forhold knyttet til rettigheter til resultater mv. skal ordnes. I den grad dette angår ansettelsesforholdet, avklares momenter knyttet til ansettelse og finansiering med arbeidsgiver.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 7-4. Tvungen avslutning

Fakultet selv kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid dersom doktorgradskandidaten i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelsene ved f.eks.:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av framdriftsrapport, jf. § 10
  • Forsinkelse i framdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over
  • Opptreden som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitetet og en kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen
  • Bortfall av finansiering knyttet til forhold kandidaten selv rår over.
Klage over vedtak om tvungen avslutning behandles av Felles klagenemnd.

§ 7-5. Fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteter

Klage behandles av Felles klagenemnd.

Del III. Gjennomføring

§ 8. Veiledning

§ 8-1. Veiledning

Doktorgradsarbeidet skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, institutt og veiledere skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et fagmiljø med aktiv forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

§ 8-2. Oppnevning av veiledere

Fakultetet selv oppnevner veiledere. Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, der én oppnevnes som hovedveileder.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten og skal normalt være ansatt ved NTNU. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder som er vitenskapelig eller kunstnerisk ansatt ved NTNU.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive innen sitt fagfelt. Minst én av de oppnevnte veilederne, normalt hovedveileder, skal ha tidligere erfaring fra ph.d.-veiledning, normalt fram til fullført doktorgrad. Hovedveiledere skal ha gjennomført NTNUs grunnopplæring for doktorgradsveiledning, eller gjennomføre dette ved første anledning.
Fakultetet kan i tillegg oppnevne en eller flere støtteveiledere som ikke fyller de formelle kompetansekravene til veiledere, men som innehar en konkret kompetanse som er avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Kompetanse og relevans må spesifiseres i søknad om oppnevning.
Ph.d.-kandidat og veileder kan be fakultetet om å oppnevne en annen veileder for kandidaten. Hovedveileder kan ikke fratre før ny hovedveileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet.

§ 8-3. Veiledningens innhold

Veiledere skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere metoder og resultater, drøfte framdriftsplan, gjennomføring, dokumentasjons- og framstillingsformer, og bidra til orientering i den aktuelle faglige diskursen. Kandidaten skal ha veiledning i fag- og forskningsetiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet.
Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal framgå av den årlige framdriftsrapporteringen, jf. § 10-1.
Kandidat og veiledere har en gjensidig plikt til å holde hverandre orientert om framdriften i arbeidet og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsen.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

§ 9. Opplæringsdel

§ 9-1. Formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme.
Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med prosjektet, gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Opplæringen skal blant annet gi trening i faglig formidling og innføring i fag- og forskningsetikk, vitenskapsteori/teori om kunstnerisk utviklingsarbeid og metode. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket nivå 8.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng som hovedregel skal avlegges innenfor opptaksperioden. Minst 20 studiepoeng skal bestå av studieplanfestede emner på ph.d.-nivå. For at et masteremne skal kunne inngå i opplæringsdelen må det være særskilt relevant for gjennomføring av doktorgradsprosjektet, og det kreves et nivå som tilsvarer karakteren B eller bedre sammenholdt med NTNUs karakterskala.
Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, kan ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Unntak kan innvilges dersom særlige faglige grunner taler for det. Emner som inngår i en tidligere avlagt grad, kan ikke tas inn i opplæringsdelen. For ph.d.-kandidater med bakgrunn fra forskerlinjer gjelder egne regler.
Fakultetet selv fastsetter hvilke elementer som kan og skal inngå i opplæringsdelen, krav til dokumentasjon og kriterier for bestått prøve ved eksamener. Dersom NTNU ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal fakultetet legge forholdene til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
Som ledd i ph.d.-utdanningen skal ph.d.-kandidaten få veiledning om framtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet.

§ 9-2. Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan i permisjonstiden følge undervisning og avlegge eksamener som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-6.

§ 10. Rapportering og midtveisevaluering

§ 10-1. Årlig rapportering

I opptaksperioden skal både ph.d.-kandidaten og hovedveileder hver for seg årlig rapportere til fakultetet om framdriften i ph.d.-utdanningen. Rapportene leveres på fastsatt skjema og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull framdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 7-4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10-2. Midtveisevaluering

Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted innen halvgått løp. Fakultetet fastsetter retningslinjer for innholdet og formen på midtveisevalueringen.

§ 11. Krav til avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet

§ 11-1. Krav til den vitenskapelige avhandlingen

Den vitenskapelige avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den kan publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Den vitenskapelige avhandlingen kan også bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon. I slike tilfeller skal arbeidene til sammen tilfredsstille kravene til et selvstendig forskningsarbeid for graden ph.d. i henhold til internasjonale standarder innen fagområdet. Fakultetet kan sette ytterligere krav til produkt- eller produksjonsandelen når det gjelder omfang eller innhold.
For at avhandlingen skal oppfylle kravene til et selvstendig forskningsarbeid, må kandidaten vise faglig integritet og metodisk selvstendighet. Dette innebærer blant annet å gjøre rede for verktøy og hjelpemidler som har vært benyttet i forskningsprosessen, inkludert eventuell bruk av språkmodeller og andre former for kunstig intelligens. Slik bruk skal beskrives og begrunnes på en måte som er etisk forsvarlig og sikrer etterprøvbarhet og faglig transparens.
Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i avhandlingen.
Alle avhandlinger skal inneholde et sammendrag på både norsk og engelsk.

§ 11-2. Krav til det kunstneriske doktorgradsarbeidet

Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kritisk refleksjon. Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet.
Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.
Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
Normalt skal bare arbeider som er produsert etter opptak i et doktorgradsprogram inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen.
Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. § 18-2.
Den kritiske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder
  • prosess mht. kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer m.m.
  • plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt
  • bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger.
Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon.
For at det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal oppfylle kravene til et selvstendig arbeid, må kandidaten vise faglig integritet og metodisk selvstendighet. Dette innebærer blant annet å gjøre rede for verktøy og hjelpemidler som har vært benyttet i forskningsprosessen, inkludert eventuell bruk av språkmodeller og andre former for kunstig intelligens. Slik bruk skal beskrives og begrunnes på en måte som er etisk forsvarlig og sikrer etterprøvbarhet og faglig transparens.
Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon. Refleksjonen skal inneholde et sammendrag av doktorgradsarbeidet på både norsk og engelsk.
Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal dokumenteres i et varig format.

§ 11-3. Fellesarbeid

Artikler som er utarbeidet av flere kandidater i felleskap kan inngå som delarbeid i flere doktorgradsavhandlinger forutsatt at den enkelte kandidats bidrag er vesentlig og identifisert. Det skal redegjøres for dette i forbindelse med innlevering av alle avhandlingene som er involvert. Ved artikkelbaserte avhandlinger skal sammenbindingen være et individuelt bidrag. En monografi kan ikke utarbeides i fellesskap med andre.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere partnere eller medforfattere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder.
For en vitenskapelig avhandling som hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hovedbidragsyter på minst to av artiklene.
Med doktorgradsarbeid hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og andre bidragsytere skal skrive under.

§ 11-4. Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet, eller de har blitt godkjent som aktivitet i opplæringsdelen og er i en omarbeidet form. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet. Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det, jf. § 11-2.
Avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet kan bedømmes ved kun ett lærested, jf. § 13-2 og § 13-3.

§ 11-5. Plagieringskontroll

Emner i opplæringsdelen og innlevert doktorgradsarbeid kan bli gjenstand for plagieringskontroll. Rektor kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av plagieringskontroll av doktorgradsarbeidet.

§ 12. Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i egen avtale i henhold til NTNUs gjeldende politikk for intellektuelle rettigheter.
NTNUs gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved NTNU har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i egen avtale.

Del IV. Fullføring

§ 13. Innlevering og søknad om bedømmelse

§ 13-1. Grunnlag for bedømmelse

Kravene for å tildele den vitenskapelige eller den kunstneriske doktorgraden framgår av § 3-3 og § 3-4.
Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av vitenskapelig avhandling, jf. § 13-2, eller ved søknad om bedømmelse av kunstnerisk doktorgradsarbeid, jf. § 13-3.

§ 13-2. Søknad om bedømmelse av den vitenskapelige avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Den vitenskapelige avhandlingen i den form fakultetet har bestemt
  • Dokumentasjon av nødvendige forskningsetiske og rettslige tillatelser
  • Medforfattererklæringer der dette er påkrevd, jf. § 11-3
  • Erklæring om avhandlingen leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang
  • Erklæring om at avhandlingen ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon
  • Erklæring fra veileder om at veileder er kjent med at avhandlingen leveres til bedømmelse.
Fakultetet må sørge for at tiden fra innlevering av avhandling til disputas er kortest mulig, normalt ikke lenger enn fem (5) måneder.

§ 13-3. Søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsarbeidet

Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig
  • Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering, jf. § 15-1
  • Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse
  • Dokumentasjon av eventuelle nødvendige forskningsetiske eller juridiske tillatelser
  • Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsarbeidet
  • Erklæring fra samarbeidspartnere der dette er påkrevd, jf. § 11-3
  • Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang
  • Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon
  • Erklæring fra veileder om at veileder er kjent med at arbeidet leveres til bedømmelse.
Søknaden rettes til fakultetet senest tre (3) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet.
Materiale som dokumenterer kritisk refleksjon, skal leveres senest tre (3) uker etter den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet.
Fakultetet må sørge for at tiden fra hele doktorgradsarbeidet foreligger til disputas er kortest mulig, normalt ikke lenger enn fem (5) måneder.

§ 13-4. Behandling av søknaden

Fakultetet behandler søknad om å få den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-2 eller § 13-3 skal avvises. Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få doktorgradsarbeidet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når fakultetet har godkjent søknad om å få den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet bedømt, oppnevner fakultetet selv en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme doktorgradsarbeidet, prøven over oppgitt emne og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven §§ 6–10 gjelder for komiteens medlemmer. Sampublisering med kandidaten vurderes alltid som inhabilitet.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  • minst to kjønn er representert
  • minst to av medlemmene er uten tilknytning til NTNU
  • minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Instituttet fremmer forslag om bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes med hensyn til hvordan den samlet dekker doktorgradsarbeidets fagfelt. Fakultetet utpeker en administrator blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.
Ved frafall kan fakultetet oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid

§ 15-1. Bedømmelseskomiteens arbeid

Bedømmelseskomiteen skal gjøres kjent med NTNUs ph.d.-forskrift og retningslinjer for bedømmelse.
Bedømmelseskomiteen kan kreve å få framlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon ved behov.
Bedømmelseskomiteen kan videre be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med prosjektet.
For bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal komiteen motta kandidatens redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. § 13-3, og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres.
Dersom den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet finner sted i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal hele bedømmelseskomiteen være til stede.

§ 15-2. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av den innleverte eller framviste dokumentasjonen skal omtales ut fra kriteriene i § 11-1 eller § 11-2. Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om arbeidet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet.
Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til fakultetet.
Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av doktorgradsarbeidet til vurdering.
Komiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet. Fakultetet fatter vedtak i saken, jf. § 16.

§ 15-3. Mindre omarbeiding og underkjennelse av avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av innlevert doktorgradsarbeid og eventuelt tilleggsmateriale anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding av avhandlingen eller refleksjonsdelen før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide.
Dersom fakultetet tillater en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tre (3) kalendermåneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fakultetets avgjørelse om mindre omarbeiding etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, problemstilling, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.
Komiteen skal ikke gi anbefaling om mindre omarbeiding hvis det kun dreier seg om mindre uklarheter i avhandlingen som lar seg avklare innenfor disputasens ramme.

§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

§ 16-1. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares.

§ 16-2. Enstemmig innstilling

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og fakultetet legger denne til grunn for sin behandling, fatter fakultetet selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsarbeidet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

§ 16-3. Delt innstilling

Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter fakultetet vedtak i samsvar med flertallets innstilling.
Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges.
Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

§ 17. Søknad om ny bedømmelse

Et doktorgradsarbeid som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Fakultetet oppnevner da en ny bedømmelseskomité, der minst ett av medlemmene i den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse er to (2) år etter at fakultetet har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang.
Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf. § 13-2 og § 13-3.

§ 18. Offentliggjøring

§ 18-1. Retting av formelle feil

Et innlevert eller presentert doktorgradsarbeid kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon rette skrive- og formateringsfeil. For ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid gjelder dette kun refleksjonsdelen. Kandidaten skal vedlegge en fullstendig oversikt (errataliste) over de feil som ønskes rettet. Fakultetet må godkjenne erratalisten før offentliggjøring.

§ 18-2. Krav om offentliggjøring

Den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal offentliggjøres. Det er særskilte krav til offentliggjøring av henholdsvis den vitenskapelige avhandlingen og det kunstneriske doktorgradsarbeidet, jf. § 18-3.
Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller framstilling av avhandlingen eller doktorgradsarbeidet på engelsk og norsk. Framstillingen skal offentliggjøres.

§ 18-3. Tilgjengelighet

Den vitenskapelige avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest tre (3) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig slik den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter mindre omarbeiding, jf. § 15-3.
Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal presenteres offentlig. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest tre (3) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig slik det ble innlevert til bedømmelse eventuelt etter mindre omarbeiding, jf. § 15-3.
Det kunstneriske resultatet skal dokumenteres i et varig format og arkiveres sammen med refleksjonsdelen.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 6.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19. Doktorgradsprøven

§ 19-1. Prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne

Etter at den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet er funnet verdig til å forsvares for doktorgraden, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning eller tilsvarende kunstnerisk formidling, begge over oppgitt emne. Dette er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over sitt spesialområde og evnen til å formidle kunnskapene i en forelesningssituasjon eller i annen relevant formidlingsform.
Bedømmelseskomiteen oppgir tema og bedømmer oppgaven. Tittel for prøven kunngjøres for kandidaten ti (10) arbeidsdager før den skal finne sted. Emnet skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsarbeidet.
Prøven skal normalt finne sted på det språket doktorgradsarbeidet foreligger på, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomiteen avgjør om prøven over oppgitt emne er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøven vurderes som ikke bestått.
Prøve over oppgitt emne skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 19-2. Offentlig forsvar (disputas)

Offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at fakultetet har funnet arbeidet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsarbeidet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer normalt på det språket doktorgradsarbeidet foreligger på, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av fakultetet.
Disputasen ledes av dekan eller den fakultetet bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av doktorgradsarbeidet og resultatet av prøven over oppgitt emne (jf. § 19-1). Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatet av doktorgradsarbeidet.
Førsteopponenten innleder og andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Disputasleder avslutter disputasen.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsarbeidet. Innstillingen skal vurdere doktorgradsarbeidets nivå i forhold til internasjonal standard i faget, og konkludere med om disputasen bør bli godkjent eller ikke godkjent.

§ 20. Godkjenning av doktorgradsprøven

Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom komiteen ikke godkjenner prøveforelesningen eller prøven over oppgitt emne, jf. § 19-1, må det avholdes ny prøve over nytt emne ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning eller prøve over oppgitt emne kan bare gjennomføres én gang. Ny prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.
Dersom fakultetet ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare doktorgradsarbeidet på nytt én gang. Ny disputas skal normalt avholdes innen seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige.

§ 21. Oppnådd grad

§ 21-1. Kreering

På grunnlag av godkjent opplæringsdel og doktorgradsprøve kreerer fakultetet selv kandidaten til graden philosophiae doctor eller philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid ved at vitnemål utstedes.

§ 21-2. Vitnemål

Vitnemål utstedes av fakultetet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i, tittel på avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet, prøve over oppgitt emne og veiledere.
Vitnemål for kandidater som har gjennomført et tverrfakultært ph.d.-program, utstedes av det fakultetet der kandidaten er tatt opp.
I tillegg til vitnemålet fra fakultetet, får doktoren et doktorgradsdiplom underskrevet av rektor og dekan.

§ 21-3. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Fakultetet utsteder standardisert engelsk vitnemålstillegg (diploma supplement) sammen med vitnemålet.

Del V. Klage

§ 22. Klage

§ 22-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om avslutning av opptaksperiode og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om avslutning av opptaksperiode og søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir vedtaket opprettholdt, sendes klagen til NTNUs nemnd for studentsaker til endelig avgjørelse.

§ 22-2. Klage på sensur eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger NTNUs fastsatte rutiner for dette.

§ 22-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling eller kunstnerisk doktorgradsarbeid, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne, eller forsvar

Avslag på søknad om å få doktorgradsarbeidet bedømt og vedtak om ikke godkjent doktorgradsarbeid, obligatorisk prøve eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.
Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis fakultetet ikke tar klagen til følge, sendes klagen til NTNUs nemnd for studentsaker til avgjørelse.
Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Del VI. Integrert ph.d.-utdanning og samarbeid

§ 23. Integrert ph.d.-utdanning

§ 23-1. Integrert ph.d.-utdanning

Integrert ph.d.-utdanning er et spesielt tilrettelagt studieopplegg fram til graden ph.d. ved NTNU. Fakultetet selv avgjør hvilke studieprogram ordningen skal omfatte.
Integrert ph.d.-utdanning er en ordning hvor kandidater kan kombinere gjennomføring av siste år av mastergraden ved NTNU og første år av doktorgradsutdanningen. Fordypningsemne og masteroppgave innrettes mot den påfølgende avhandlingen i doktorgradsutdanningen.
Denne perioden på inntil to (2) år omtales som Del I av den integrerte ph.d.-utdanningen. I del I skal kandidaten arbeide 50 % med mastergraden og 50 % med doktorgradsarbeidet.
Del II av integrert ph.d. avhenger av fullført mastergrad i del I og består av de siste to årene av doktorgradsutdanningen.
Normert studietid for ph.d.-utdanningen er totalt tre (3) år netto.

§ 23-2. Opptak til første periode av integrert ph.d.

Søknad om opptak til første periode skal utarbeides i samarbeid med påtenkt hovedveileder. Ordinært søknadsskjema benyttes og ev. individuelle krav gitt av fakultetet skal imøtekommes. Veiledning, opplæringsdel og finansiering for hele ph.d.-løpet skal være avklart, men det er ikke krav om prosjektbeskrivelse. Kandidater skal i Del I normalt fullføre opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen, samt eventuelle andre utdanningskrav i det aktuelle ph.d.-programmet.
Opptak gjøres på bakgrunn av karaktergrunnlag etter 1. året i masterstudiet eller 4. året i femårig masterutdanning. Søkeren skal ha en veid gjennomsnittskarakter som er B eller bedre sammenholdt med NTNUs karakterskala. Fakultetet fastsetter frist for opptak, men opptakssøknad må foreligge senest innen utgangen av 2. semester i masterstudiet eller 8. semester i femårig masterutdanning.
Fakultetet selv fatter vedtak om opptak etter anbefaling fra instituttet. Ved vedtak om opptak til del I skal det inngås avtale i samsvar med § 7.

§ 23-3. Opptak til andre periode av integrert ph.d.

Kandidater som har gjennomført første periode i samsvar med § 24-1 og oppfyller øvrige vilkår for opptak til ph.d. etter denne forskrift, har automatisk rett til opptak til andre periode.
Søknad om opptak til andre periode, inkluderer revidert opptakssøknad fra søknad til første periode og utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Søknad til andre periode skal inkludere en prosjektbeskrivelse ihht. fakultetets retningslinjer.
Fakultetet selv fatter vedtak om opptak etter innstilling fra instituttet.

§ 23-4. Avbrudd fra ordningen

Kandidater som avbryter integrert ph.d.-utdanning kan fullføre det studieprogrammet de opprinnelig var tatt opp på, forutsatt at de oppfyller studieprogrammets krav.

§ 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 24-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

NTNU kan inngå avtale med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
For fellesgrad og cotutelle-samarbeid kan rektor fastsette egne retningslinjer

§ 24-2. Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for doktorgradsprogrammet: opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert og stabilt langvarig faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne.

§ 24-3. Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås mellom institusjonene for hver enkelt kandidat og må bygge på et stabilt og langvarig faglig samarbeid mellom institusjonene.

§ 24-4. Krav ved fellesgrader og cotutelle

Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, framstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved NTNU.
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor.
Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

Del VII. Delegering, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 25. Delegering

Myndighet som i denne forskriften er beskrevet at skal utøves av fakultetet selv, kan ikke delegeres til instituttet.

§ 27. Overgangsbestemmelser

Kandidater som, når denne forskriften trer i kraft, er tatt opp til ph.d.-utdanningen under en tidligere versjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved NTNU, beholder rettighetene derfra dersom det er til gunst for vedkommende.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.