Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høyskolen Kristiania

FOR-2025-03-11-440 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2025-03-17
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høyskolen Kristiania

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder all utdanning ved Høyskolen Kristiania som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.
Integrert ph.d.-utdanning, også kalt forskerlinje, er et spesielt tilrettelagt studieløp hvor studenter starter på mastergradsnivå og videreføres inn i et ph.d.-løp som fører frem til graden ph.d. på Høyskolen Kristiania. Særbestemmelser for slike utdanningsløp fastsettes i egne retningslinjer om integrert ph.d.-utdanning.
For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til doktorgraden, vises det til lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (2024), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) (2024), forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005), Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2017), lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005).

§ 1-2. Begreper

Graden philosophiae doctor (ph.d.) omtales heretter som doktorgrad.
Begrepet doktorgradsarbeidet benyttes om resultatene av det arbeidet kandidaten gjør innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet.
Begrepet vitenskapelig avhandling eller avhandlingen betegner resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet, jf. § 4-9.

§ 1-3. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for vitenskapelig forskning av høy internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og fag- og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det skal tilrettelegges for internasjonalisering i ph.d.-kandidatens utdanningsløp.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningenes viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen forskning som gjennomføres under aktiv veiledning.
Doktorgraden tildeles på grunnlag av
  • godkjent vitenskapelig avhandling, jf. § 4-9,
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen,
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne,
  • og godkjent offentlig forsvar av den vitenskapelige avhandlingen (disputas).

§ 1-4. Ansvaret for ph.d.-utdanningen

Høyskolen Kristianias styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Utdanningen organiseres i programmer som forvaltes av School of Doctoral Studies (SDS).

§ 1-5. Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen omfattes av Høyskolen Kristianias kvalitetssystem. Høyskolens felles standard for doktorgradsutdanning skal ligge til grunn for kvalitetssikringen.

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1. Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en mastergrad, jf. beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke grunnlag for opptak.
Det kan stilles ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med Høyskolen Kristianias rekrutteringspolitikk og faglige profil, samt i utlysningstekst til stipendiatstillinger.
Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium, og ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to årene av mastergradsstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre sammenholdt med Høyskolen Kristianias karakterskala. Søkere uten bokstavkarakterer fra tidligere studium skal ha et like godt faglig grunnlag. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli opptatt dersom det dokumenteres at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning. Slike tilfeller skal vurderes i tråd med Høyskolens utfyllende retningslinjer til denne forskrift.

§ 2-2. Søknad

Høyskolen Kristiania fastsetter søknadsskjema. Dette skal normalt inneholde:
  • Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  • En prosjektbeskrivelse, herunder en faglig redegjørelse for prosjektet og en plan for fremdrift.
  • Dokumentasjon av finansiering.
  • Dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser.
  • Planer for opphold ved annen institusjon.
  • En plan for faglig formidling.
  • Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
  • En plan for opplæringsdelen.
  • Et forslag til hoved- og medveiledere, samt en angivelse av tilknytning til aktivt fagmiljø for forskning.
  • Redegjørelse for hvilke rettslige og etiske problemstillinger prosjektet eventuelt reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser skal om mulig være innhentet og legges ved søknaden.
School of Doctoral Studies kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvises, jf. § 2-5. Det vil kunne gjelde egne regler for søkere som har bakgrunn fra forskerlinjer og tilsvarende studieordninger.

§ 2-3. Residensplikt

Kandidater med ekstern finansiering eller ekstern arbeidsplass skal normalt ha et opphold i et godt og relevant fagmiljø ved Høyskolen Kristiania på til sammen ett år eller mer av ph.d.-utdanningen. Kravet om residensplikt kan reduseres, men den foreslåtte ordningen må ivareta kravene til veiledning og høy kvalitet i fagmiljøet.

§ 2-4. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av doktorgradsarbeidet.
Hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, fastsettes av programkomiteen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det en avtale mellom høyskolen og den eksterne parten i forbindelse med det enkelte prosjekt. Denne avtalen skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes.

§ 2-5. Opptaksvedtak

Vedtak om opptak gjøres av doktorgradsutvalget og baseres på en samlet vurdering av søknaden.
Doktorgradsutvalget kan fastsette kriterier for rangering av kvalifiserte søkere og begrensning av opptak når antallet søkere overstiger kapasiteten.
I vedtaket skal hoved- og medveiledere oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden, plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. En eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker og avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Opptak skal nektes dersom dersom ett eller fler av følgende vilkår er oppfylt:
  • Avtaler med eksterne tredjeparter er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet.
  • De immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet.
  • Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet normalt skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 2-2.

Kapittel 3. Ph.d.-avtalen

§ 3-1. Avtalens parter

Opptak til Høyskolen Kristianias ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veiledere og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Den skal sikre at kandidaten deltar regelmessig og bidrar aktivt i fagmiljøet, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Høyskolen Kristiania fastsetter avtaleskjema.
For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås en egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne parten.
I tilfeller der ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må Høyskolen Kristianias retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås. Slike avtaler skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen.

§ 3-2. Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Ved lovhjemlede og avtalefestede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur.
Høyskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan høyskolen sette ytterligere betingelser.
Maksimal studietid er seks (6) år fra starttidspunktet til doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse. Annet karrierefremmende arbeid og lovhjemlede avbrudd, medregnes ikke i de seks årene. Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides. Kandidaten kan søke om å få doktorgradsarbeidet bedømt etter at maksimal studietid er overskredet. Doktorgradsutvalget avgjør om søknaden skal innvilges.

§ 3-3. Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og høyskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avbrytes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan forhold knyttet til tilsetting, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. En eventuell ekstern finansieringskilde må godkjenne skifte av prosjekt.

§ 3-4. Tvungen avslutning

Doktorgradsutvalget kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:
Gjennomføringen av opplæringsdelen blir vesentlig forsinket grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
Kandidaten begår gjentatte vesentlig brudd på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder plikten til å sende inn fremdriftsrapport, jf. § 4-7.
Fremdriften av forskningsprosjektet blir forsinket i en slik grad at det oppstår tvil om hvorvidt kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For at forsinkelsen skal danne grunnlag for tvungen avslutning, må den skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
Kandidaten begår straffbare handlinger i forbindelse med gjennomføringen av ph.d.-utdanningen eller bryter på annen måte med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og en kandidat under gjennomføringen.

§ 3-5. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver

Vedtak etter første setning fattes av Høyskolen Kristianias klagenemnd. Ved vedtak som fattes av nemnda for studentsaker i førsteinstans, er klageinstansen Felles klagenemnd.

§ 3-7. Oppsigelse og avskjed

En kandidat kan sies opp fra sin stilling som stipendiat når det er saklig grunn i virksomhetens eller kandidatens forhold, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 15.
Doktorgradsutvalget kan vedta tvungen avslutning av studieretten dersom kandidaten er blitt sagt opp eller avskjediget.

Kapittel 4. Gjennomføring

§ 4-1. Generelt om veiledning

Arbeidet med doktorgradsprosjektet skal foregå under individuell veiledning. School of Doctoral Studies, avdeling, institutt og veiledere skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et fagmiljø med aktiv forskning.

§ 4-2. Oppnevning av veiledere

School of Doctoral Studies oppnevner veiledere. Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom School of Doctoral Studies oppnevner en ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes en medveileder som er vitenskapelig ansatt ved Høyskolen Kristiania.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning, og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive innen sitt fagfelt. Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha tidligere erfaring fra ph.d.-veiledning, normalt frem til fullført doktorgrad.
School of Doctoral Studies kan i tillegg oppnevne én eller flere støtteveiledere som ikke fyller de formelle kompetansekravene til veiledere, men som innehar en konkret kompetanse som er avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Kompetanse og relevans må spesifiseres i søknad om oppnevning.
Ph.d.-kandidaten og veilederen kan be School of Doctoral Studies om å oppnevne en annen veileder for kandidaten. Veilederen kan ikke fratre før det er oppnevnt en ny veileder. Tvister om veilederens og kandidatens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved høyskolen.

§ 4-3. Veiledningens innhold

Veiledere skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere metoder og resultater, drøfte opplegg, gjennomføring, dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i den aktuelle faglige diskursen. Kandidaten skal ha veiledning i fag- og forskningsetiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet.
Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Hvor hyppig kandidaten har hatt kontakt med veilederen, skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 4-7.
Kandidat og veiledere har en gjensidig plikt til å holde hverandre orientert om fremdriften i arbeidet og vurdere fremdriften i forhold til prosjektbeskrivelsen.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

§ 4-4. Opplæringsdel

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor den normerte tidsrammen.
Programkomiteen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med prosjektet, gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Opplæringen skal blant annet gi trening i faglig formidling og innføring i fag- og forskningsetikk, vitenskapsteori og metode. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng som hovedregel skal avlegges etter opptak. Minst 20 studiepoeng skal bestå av studieplanfestede emner på ph.d.-nivå. For at et masteremne skal kunne inngå i opplæringsdelen, kreves et nivå som tilsvarer karakteren B eller bedre på Høyskolen Kristianias karakterskala. I tillegg kreves det en vurdering fra veilederen av det faglige nivået i emnet, samt en beskrivelse av behovet for å bruke masteremnet.
Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, kan ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Unntak kan innvilges dersom særlige faglige grunner taler for det. For ph.d.-kandidater med bakgrunn fra forskerlinjer gjelder egne regler.
Høyskolen fastsetter hvilke elementer som kan og skal inngå i opplæringsdelen, krav til dokumentasjon og kriterier for bestått prøve ved eksamener.

§ 4-5. Tilknytning til fagmiljø

Det forutsettes at kandidaten kan bidra til institusjonens fagmiljø, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, workshops og formidlingsoppgaver. Institusjonen og veileder skal systematisk følge opp aktivitetene slik at kontakten med fagmiljøet planlegges og ivaretas.

§ 4-6. Rett til opplæring under permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel, under permisjonstiden.
Kandidater med ekstern arbeidsgiver plikter å påse at høyskolen informeres om permisjoner, omfang av karrierefremmende arbeid og annet som er relevant for framdriften i doktorgradsarbeidet.

§ 4-7. Årlig rapportering

I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten årlig rapportere til høyskolen om fremdriften i ph.d.-utdanningen. Veilederne rapporter årlig om fremdriften til kandidaten til høyskolen. Rapportene leveres på fastsatt skjema og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. § 3-4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.
Høyskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 4-8. Obligatoriske seminarer

Som del av kvalitetssikringen av doktorgradsstudiene skal kandidaten gjennomføre to obligatoriske seminarer.
Etter ett år presenterer kandidaten sitt arbeid i et work-in-progress-seminar og mottar tilbakemelding fra en internt oppnevnt opponent. Etter to år gjennomføres en midtveisevaluering, hvor en gruppe på minst to personer, inkludert minst ett eksternt medlem, vurderer arbeidets faglige status og fremdrift.
Tilbakemeldinger fra evalueringene gis til kandidaten, veileder og institusjonen. Retningslinjer og prosesser fastsettes av School of Doctoral Studies. Ved vesentlige svakheter skal nødvendige tiltak iverksettes.

§ 4-9. Krav til den vitenskapelige avhandlingen

Den vitenskapelige avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den kan publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Den vitenskapelige avhandlingen kan også bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon. I slike tilfeller skal arbeidene til sammen tilfredsstille kravene til et selvstendig forskningsarbeid for graden ph.d. i henhold til internasjonale standarder innen fagområdet. Høyskolen kan sette ytterligere krav til produkt- eller produksjonsandelen når det gjelder omfang eller innhold.
Avhandlingen skal leveres på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

§ 4-10. Fellesarbeider

Doktorgradsarbeid som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere partnere eller medforfattere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder.
For en vitenskapelig avhandling som hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hovedbidragsyter på minst halvparten av artiklene.
Med doktorgradsarbeid hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og andre bidragsytere skal skrive under.

§ 4-11. Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i egen avtale. Høyskolen Kristianias gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved Høyskolen Kristiania har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i en avtale mellom institusjonen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i doktorgradsavtalen.

Kapittel 5. Innlevering og bedømmelse av avhandlingen

§ 5-1. Grunnlag for bedømmelse

Kravene for å tildele doktorgraden fremgår av § 1-3.
Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av vitenskapelig avhandling, jf. § 5-2.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig enhet oppmerksom på at innlevering eller søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes.

§ 5-2. Søknad om bedømmelse av den vitenskapelige avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge
  • den vitenskapelige avhandlingen i henhold til høyskolens bestemmelser, i den form og det antall eksemplarer høyskolen har bestemt,
  • dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 2-2,
  • medforfattererklæringer der dette er påkrevd, jf. § 4-10,
  • en erklæring om avhandlingen leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang,
  • en erklæring om at avhandlingen ikke er levert inn til bedømmelse ved en annen institusjon,
  • og en uttalelse fra hovedveilederen.

§ 5-3. Behandling av søknad om bedømmelse

Høyskolen behandler søknaden om å få den vitenskapelige avhandlingen bedømt. Søknader som ikke fyller kravene i § 5-2, skal avvises. Institusjonen kan på selvstendig grunnlag avvise en søknad om å få doktorgradsarbeidet bedømt dersom det er åpenbart at arbeidet ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 5-4. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når institusjonen har godkjent søknaden om å få den vitenskapelige avhandlingen bedømt, oppnevnes det en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøven over oppgitt emne og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven gjelder for komiteens medlemmer.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  • begge kjønn er representert,
  • minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høyskolen Kristiania,
  • minst ett av medlemmene har ikke hovedstilling ved norske institusjoner,
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagområdet,
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer,
  • og ett av medlemmene, om mulig, er fra en relevant utenlandsk institusjon.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Avdelingen/instituttet fremmer forslag om bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes med hensyn til hvordan den samlet dekker doktorgradsarbeidets fagfelt. Høyskolen utpeker en administrator blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Høyskolen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 5-5. Bedømmelseskomiteens arbeid

Bedømmelseskomiteen skal gjøres kjent med Høyskolen Kristianias ph.d.-forskrift og retningslinjer for bedømmelse.

§ 5-6. Bedømmelse av den vitenskapelige avhandlingen

Bedømmelseskomiteen kan kreve å få fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veilederen om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med prosjektet.
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av innlevert avhandling og eventuelt tilleggsmateriale anbefale at institusjonen gir tillatelse til omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide.
Tillater Høyskolen Kristiania en omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, problemstilling, materiale eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 5-7. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling om hvorvidt doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av den innleverte eller fremviste dokumentasjonen skal omtales ut fra kriteriene i § 4-9. Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om hvorvidt arbeidet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet.
Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til høyskolen.
Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av doktorgradsarbeidet til vurdering. Hvis komiteen tillater en mindre omarbeiding av den vitenskapelige avhandlingen, løper ny frist fra den dato arbeidet leveres på nytt.
Komiteens innstilling oversendes høyskolen, som forelegger den for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal høyskolen snarest underrettes skriftlig om dette.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes institusjonen. Institusjonen fatter vedtak i saken, jf. § 5-9.

§ 5-8. Retting av formelle feil

Et innlevert eller presentert doktorgradsarbeid kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Kandidaten kan likevel rette formelle feil etter innlevering eller presentasjon. Kandidaten skal vedlegge en fullstendig oversikt over de feil (errata) som er rettet. Retting av formelle feil må skje før offentliggjøring. Retting av formelle feil tillates gjort i avhandlingens tekst, og fullstendig oversikt (errata) skal legges bak i den endelige avhandlingen.

§ 5-9. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter institusjonen vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og høyskolen legger denne til grunn for sin behandling, fatter institusjonen vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom institusjonen finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal institusjonen selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige, som skal avgi individuelle uttalelser om doktorgradsarbeidet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som skal få anledning til å komme med merknader.
Institusjonen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan institusjonen søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige, som skal avgi individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som skal få anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 5-10. Søknad om ny bedømmelse

Et doktorgradsarbeid som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Institusjonen oppnevner da en ny bedømmelseskomite, der minst ett av medlemmene bør ha sittet i den opprinnelige komiteen. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse er to (2) år etter at institusjonen har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang.
Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf. § 5-2.

§ 5-11. Krav om offentliggjøring og tilgjengelighet

Den vitenskapelige avhandlingen skal offentliggjøres. Det er særskilte krav til offentliggjøring av den vitenskapelige avhandlingen.
Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av avhandlingen på engelsk og norsk. Fremstillingen skal offentliggjøres.
Den vitenskapelige avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 5-6.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og en eventuell ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Den eksterne parten kan ikke kreve at hele eller deler av avhandlingen unndras offentliggjøring, jf. § 2-5.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

Kapittel 6. Doktorgradsprøven, kreering og vitnemål

§ 6-1. Prøveforelesning over oppgitt emne

Etter at den vitenskapelige avhandlingen er innlevert til bedømmelse, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning over et oppgitt emne. Dette er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over sitt spesialområde og evne til å formidle kunnskapene i en forelesningssituasjon eller i en annen relevant formidlingsform.
Bedømmelseskomiteen gir oppgaven og forestår selv bedømmelsen. Tittel for prøven kunngjøres for kandidaten ti (10) arbeidsdager før prøven skal finne sted. Emnet skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsarbeidet.
Bedømmelseskomiteen avgjør om prøven over oppgitt emne er bestått eller ikke bestått. Dersom prøven vurderes som ikke bestått, skal avgjørelsen begrunnes.
Prøven over oppgitt emne skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 6-2. Offentlig forsvar (disputas)

Offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at høyskolen har funnet arbeidet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før forsvaret avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsarbeidet, bedømmer også det offentlige forsvaret.
Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre høyskolen godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av institusjonen.
Disputasen ledes av dekan eller den institusjonen bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av doktorgradsarbeidet og resultatet av prøven over oppgitt emne, jf. § 6-1. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatet av doktorgradsarbeidet.
Bedømmelseskomiteen avgir en innstilling til institusjonen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsarbeidet. Innstillingen skal vurdere doktorgradsarbeidets nivå i forhold til internasjonal standard i faget, og konkludere med om disputasen bør bli godkjent eller ikke godkjent.

§ 6-3. Godkjenning av doktorgradsprøven

Høyskolen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom komiteen ikke godkjenner resultatet av prøveforelesningen eller prøven over oppgitt emne, jf. § 6-1, må det avholdes ny prøve over nytt emne, ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøve over oppgitt emne kan bare holdes én gang. Ny prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige, dersom ikke høyskolen har bestemt noe annet.
Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare doktorgradsarbeidet på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige.

§ 6-4. Kreering

På grunnlag av høyskolens vedtak om at opplæringsdelen og alle deler av doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.

§ 6-5. Vitnemål

Vitnemål utstedes av høyskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i, tittel på avhandlingen, prøve over oppgitt emne og veiledere. Vitnemålet underskrives av rektor.
I tillegg til vitnemålet får doktoren et doktorgradsdiplom underskrevet av rektor.

§ 6-6. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Høyskolen Kristiania skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Kapittel 7. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 7-1. Anledning til å inngå avtaler om fellesgrader og cotutelle

Høyskolen Kristiania kan inngå avtale med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for doktorgradsprogrammet, opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i en avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes det et felles vitnemål i form av a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne eller c) en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst én av de andre konsortiedeltakerne.
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås mellom institusjonene for hver enkelt kandidat og må bygge på et stabilt faglig samarbeid mellom institusjonene.

§ 7-2. Krav ved fellesgrader og cotutelle

Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor eller den rektor bemyndiger, dispensere fra forskriften dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved Høyskolen Kristiania. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor eller av den rektor bemyndiger.
Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må også ha et omfang av tre års normert studietid.
Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

Kapittel 8. Klage og ikrafttredelse

§ 8-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes høyskolen. Blir vedtaket opprettholdt, sender høyskolen klagen til Den sentrale klagenemnd ved Høyskolen Kristiania til endelig avgjørelse.

§ 8-2. Klage på sensur eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger Høyskolen Kristianias fastsatte rutiner for dette.

§ 8-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne, eller forsvar

Avslag på søknad om å få doktorgradsarbeidet bedømt og vedtak om ikke godkjent doktorgradsarbeid, obligatorisk prøve eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.
Grunngitt klage sendes til doktorgradsutvalget. Doktorgradsutvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis doktorgradsutvalget ikke tar klagen til følge, sender utvalget klagen til Høyskolen Kristianias sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.
Dersom høyskolen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av bedømmelsen og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.