Kan vergen nekte å fortelle familien om mors økonomi?

Taushetsplikt for verge: hva vergen må holde for seg selv

Etter vergemålsloven § 46 skal en oppnevnt verge hindre at andre får vite det vergen blir kjent med om noens personlige forhold gjennom oppdraget. Det samme gjelder drifts- og forretningsforhold som det er viktig å holde skjult. Saldoen på kontoen, gjeld, pensjon og hva pengene brukes til er personlige forhold. Utgangspunktet er derfor at vergen ikke deler slike opplysninger med noen, heller ikke med barna til den som er under vergemål.

Plikten faller ikke bort når vergeoppdraget tar slutt. Vergen kan heller ikke bruke det hun har fått vite i egen virksomhet eller i arbeid for andre.

Det vergen alltid kan si

Noe er ikke taushetsbelagt. At en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, kan gjøres kjent ved behov (§ 46 og § 65). Vergen kan altså si til søsknene at mor har verge, og hvem det er.

Rammene for oppdraget, altså hva vergen har fullmakt til å avgjøre, er strengere beskyttet. De kan bare deles med dem som har hjemmel i lov til å få dem. Ellers kan de deles når det er nødvendig av hensyn til personen selv, eller for at oppdraget skal kunne utføres på en god måte. En bank som må vite hvem som kan disponere kontoen, er et typisk eksempel.

Taushetsplikten må også vike for opplysnings- og meldeplikt som følger av lov. Vergen må for eksempel gi statsforvalteren de opplysningene statsforvalteren ber om.

Hvem avgjør hva familien får vite?

Mange som er under vergemål forstår godt hva de vil, selv om de trenger hjelp med økonomien. Vergen skal så vidt mulig høre dem før viktige beslutninger, og støtte dem i å bruke den rettslige handleevnen de har beholdt, i samsvar med deres ønsker (§ 33). Det er naturlig at slike ønsker også styrer hva som deles med familien. Sier mor at hun vil at datteren skal se kontoutskriftene, taler det for at vergen kan vise dem. Sier hun at hun vil ha dem for seg selv, taler det for å holde dem tilbake.

Kan den som er under vergemål ikke selv gi uttrykk for sitt syn, gjelder en egen regel i § 46. Taushetsplikten rekker ikke lenger overfor ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken enn det som må antas å være i tråd med personens ønske. Det betyr at vergen kan gi nærmeste familie opplysninger, men bare i den grad mor ville ha villet det.

Vergen må altså vurdere hva mor ville ha ønsket. Loven peker i § 33 på hva personen tidligere har gitt uttrykk for, hennes verdier og livssyn, og hvordan noen som har hatt løpende kontakt med henne tolker viljen hennes. Barna kan hjelpe vergen her ved å fortelle hvordan mor pleide å forholde seg til sine egne penger.

Hvis du er urolig for pengene

Statsforvalteren behandler vergemålssaker i første instans og fører tilsyn med vergene i sitt område (§ 6). Vergen står under tilsyn og må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Mistenker du at penger brukes feil, er det statsforvalteren du kan kontakte, ikke vergen. Der kan du forklare hva du har lagt merke til.

Er mor selv uenig i en avgjørelse vergen tar, kan hun bringe saken inn for statsforvalteren (§ 33). Er du nær familie, er du dessuten blant dem som skal få beskjed når vergemålet opprettes, om avgjørelsen og om klage. Det gjelder ektefelle eller samboer og barn over 18 år, og ellers foreldrene (§ 60). Ønsker mor det, kan statsforvalteren la være å varsle enkelte av dem, og det kan også unnlates når det er nødvendig for å verne om liv eller helse.

Kort oppsummert

• Vergen har taushetsplikt om mors personlige og økonomiske forhold, og plikten varer etter at oppdraget er avsluttet.
• At mor har verge, og hvem vergen er, er ikke taushetsbelagt.
• Kan mor selv si hva hun vil, styrer hennes ønske hva familien får vite.
• Kan hun ikke det, kan vergen gi nærmeste familie opplysninger i den grad det må antas å være i tråd med hennes ønske.
• Er du urolig for økonomien hennes, kan du ta det opp med statsforvalteren, som fører tilsyn med vergen.